Må vinne stort for å kunne smile bredt

Med frihetshelten Mandela i spiss vant ANC i 1994 det første demokratiske sørafrikanske valget med 62,7 prosent av stemmene. Siden har partiet holdt seg godt over 60-prosenten i alle nasjonale valg.

– Ramaphosa trenger et valgresultat på opp mot 60 prosent for å styrke sitt mandat, slik at han kan holde trykket oppe i en helt påkrevet opprydning både innenfor ANC og i et Sør-Afrika som sliter tungt, sier seniorforsker Elling N. Tjønneland ved Chr. Michelsen Institutt (CMI).

LES MER: Historiske Mandela

Gikk på valgsmell

Ved lokalvalget i 2016 gitt det statsbærende partiet på en kraftig smell med en oppslutning på under 54 prosent, et fall på hele åtte prosentpoeng siden 2011.

Det skjedde i en periode med tiltakende korrupsjon og vanstyre under president Jacob Zuma. Korrupsjonsanklagede Zuma ble i fjor vinter tvunget til å trekke seg som president etter å ha blitt avsatt av ledelsen i ANC, og 15. februar overtok den gamle fagforeningskjempen Ramaphosa presidentmakten.

LES MER: Zumas mange skandaler

– Ramaphosa ble foretrukket av et splittet ANC, med løfter om å reformere ANC og rydde opp i korrupsjonen som hadde fått vokse, ikke minst i statseide selskaper. Han er kommet godt i gang, men svært mye gjenstår, sier Tjønneland.

Flere krisetegn

25 år etter at Nelson Mandela ble landets første svarte president, er Sør-Afrika preget av kriselignende tilstander. Ifølge Verdensbanken har landet verdens høyeste økonomiske ulikhet, den offisielle ledigheten er på over 25 prosent, og kriminaliteten er skyhøy.

– Jeg er sikker på at vi kommer til å vinne, lovet Ramaphosa på sitt siste valgmøtene i helgen.

Han innrømmet at det er gjort feil, men la til at bare de som ikke gjør noe, unngår feilsteg. Nå varsler han tøffere grep mot korrupsjon:

– Vi vil slåss med alt vi har for å sikre at de som får ansvarlige posisjoner bare skal tjene folkets interesser, ikke sine egne lommebøker og seg selv.

LES OGSÅ: Motarbeider hatet

Motkrefter i partiet

CMI-forsker Elling N. Tjønneland påpeker at Ramaphosa er godt likt og mer populær enn partiet ANC blant velgerne. Samtidig ser fortsatt sterke krefter både i partiledelsen og i provinsene seg tjent med å beholde den korrupte belønningskulturen.

– Det er mektige motkrefter, så Ramaphosa må trå forsiktig i ryddejobben. Får partiet rundt 60 prosent på nasjonal basis, styrkes hans mandat til blant annet å kutte kraftig ned på antallet statsråder og departementer, sier Tjønneland.

Skulle ANC ende godt under 60 prosent, og i tillegg miste sitt rene flertall i Gauteng som er landets mektigste provins, tror CMI-forskeren at knivene innad i ANC vil slipes og rettes mot presidenten og hans krets.

LES OGSÅ: Rasistiske misjonærer?

Opposisjon fra begge sider

ANC risikerer å skalle av velgere til det radikale venstrepartiet Economic Freedom Fighters (EFF), ledet av Julius Malema, tidligere president for ANCs ungdomsorganisasjon.

Partiet er i vekst særlig blant unge og i byene. Malema vil vri økonomien til fordel for svarte afrikanere og unge. EFF vil fordoble barnetrygden og tilby gratis universitetsutdanning, samt nasjonalisere nøkkelindustrier.

Omstridte Malema kom i helgen med oppsiktsvekkende uttalelser om at skyteglade politifolk som «leter etter kriminelle», heller bør skyte tilfeldige parlamentarikere enn innbyggere.

LES MER: Han ble forsøkt forgiftet

Hvite velgere stemmer DA

EFF ligger rundt 10 prosent på målingene, godt bak det største opposisjonspartiet Democratic Alliance (DA). DA er det klart største partiet blant hvite velgere, men gjør også innhogg blant fargede.

– Etter å ha gått fram risikerer DA nå tilbakegang etter å ha lagt seg inn mot sentrum for å lokke velgere fra ANC. Dermed har en del hvite velgere gått til Freedom Front og andre på ytre høyre, sier Elling N. Tjønneland.