Midtøsten-forsker er overrasket både over logistikken og omfanget av terrorangrepene i Paris natt til lørdag.
– Strategien som ligger til grunn og den store mengden våpen som nå er funnet, er en ny side ved saken, sier Vogt, som nå er professor emeritus.
Hun mener terroren i Paris reiser spørsmål som hvem som leverer våpnene til terrorgruppen, og viser til at det er våpen som ikke brukes så mye på europeisk jord.
LES MER: Slik tenker religiøse ekstremister
– Feilslått
Da terrorgruppen Islamsk stat (IS) begynte å ta kontroll over byer i Irak og Syria i 2014, var USA et av landene som tonet ned gruppens evne til å utføre massive terrorangrep utenfor sitt kjerneområde.
– Dette var en fundamental feiltolkning av IS, sier Bruce Hoffmann, direktør ved senter for sikkerhetsstudier ved Georgetown University, til magasinet Foreign Policy.
Vogt mener IS viser seg som en ny generasjon ekstremister som bruker virkemidler som al-Qaida var kjent for, men som gjør det mer systematisk, har bedre logistikk og også tar i bruk mer moderne virkemidler.
Den psykologiske krigføringen gjennom å filme halshugginger og spre videoer på nett, brukes til både å skremme og rekruttere, og Vogt mener IS har vist seg mer profesjonelle i sitt propagandamaskineri enn mange hadde ventet.
LES MER: IS bygger sitt imperium med sosiale medier
Strategi
Europeiske og amerikanske myndigheter trenger nå å analysere bedre hva målene til gruppen er, og legge en langsiktig strategi, mener Vogt.
– IS er ikke spesielt interessert i dialog og det er ikke snakk om forhandlinger. Det kan hende man i større grad må samordne militære reaksjoner, men bombing som direkte svar på et angrep, kan ha skadevirkninger på sikt som kan vise seg å bli større. Man må ha en strategi som er langsiktig, sier Vogt.
Faren ved aksjonene mot IS som pågår nå, er at de bare senker trusselen kortvarig, sier seniorforsker Julie Wilhelmsen ved NUPI.
– Det at en fortsetter å krige i Syria og Irak, gjør ikke denne voldelige ‘motstandsbevegelsen’ mindre. Heller enn å øke antall bomber og drive mer overvåkning, må vi analysere hvorfor dette skjer.
Hun fremhever at hennes spesialområde er Russland, men peker på at vi også må spørre oss om hvorfor Frankrike virker å være mer utsatt enn mange andre land.
– I Frankrike finnes det en sekularisme som kanskje noen ganger bikker over i en disrespekt for religiøse identiteter. Vi må tenke mer langsiktig, både når det gjelder hvordan Vesten opererer i Midtøsten, og hvordan europeiske land kan lage større rom for muslimske identiteter.
LES MER: Skarp krangel om religion etter terror
Historisk inngang.
Det siste året har Vesten og Russland satt inn sterk skyts mot terrornettverket IS, både når det gjelder etterretning og militære aksjoner.
Å oppsummere Russlands linje mot IS, er ikke mulig uten å se på hvordan Russland historisk har operert i kampen mot terrorisme, understreker Wilhelmsen. Russland ser på IS bare som en fortsettelse av terrorismen de har bekjempet i sitt eget territorium, Nord-Kaukasus, i mange år.
– Russland åpner ikke for å definere en moderat opposisjon versus en radikal opposisjon, slik USA og resten av Vesten har gjort. All væpnet opposisjon er terrorisme i Russlands øyne, sier Wilhelmsen.
Troen på at man kan utradere terrorisme ved å ta livet av alle terrorister, har også hatt negativ innvirkning på utfordringen Russland står overfor, mener hun. Tsjetsjenia, med sin sunnimuslimske befolkning, er i dag underlagt et hardt regime. Trolig har det vært rekruttert flere tusen IS-soldater fra de nordkaukasiske republikkene til Syria de siste årene.
– Det er der kampene føres nå. Rekrutteringen er en slags varsku om at strategien har slått feil. Dette er et betent tema i Russland, sier Wilhelmsen.
Etterretningen i Russland er god, understreker Wilhelmsen. De vet hva som foregår når unge menn fra Kaukasus reiser ut som fremmedkrigere.
– Forskere har påpekt hvor lett det har vært å reise fra Nord-Kaukasus til Midtøsten. Det kan synes som om Russland mener det er bedre at radikale islamister drar til Midtøsten enn at de blir i regionen.
LES OGSÅ: Hele Vårt Lands dekning av terroren i Paris finner du her
Samarbeid?
Etter terroren i Paris, har tonen vært at Russland og USA bør samarbeide i kampen mot IS. Russlands president Vladimir Putin uttalte søndag at verden må stå samlet i kampen mot terror.
Wilhelmsen tror at Russlands utspill kan føre til mer samarbeid. Da USA ble angrepet av det islamistiske nettverket al-Qaida 11. september 2001, gikk Russland og Vesten sammen i krigen mot terror.
Putin har samtidig ikke egentlig endret noe av sin strategi i Syria, mener Wilhelmsen. Han ser sitt snitt til å fremme Russlands linje – å støtte president Assad først, og deretter få has på IS. Vesten har på sin side ment at Assad har vært det største problemet i et Syria hvor IS har tatt kontroll over store områder. Annekteringen av Krim har gjort situasjonen betent mellom Russland og Vesten.
USA bomber IS-mål, samtidig som de har alliert seg med mer moderate opprørsgrupper som kjemper mot Assad-regimet. Russland har bombet stillingene til en rekke opprørsgrupper, også de som støttes av USA.