– Lobby var ikke viktigst på Arendalsuka

– Lobbyvirksomhet var ikke vår hovedmotivasjon, sier Ingeborg Dybvig, kommunikasjonsdirektør i Kirkerådet.

Mange organisasjoner oppgir nettverksbygging med politikere og journalister som viktigste grunn til å delta på Arendalsuka, og de fleste har ifølge en spørreundersøkelse høyere forventninger enn de får innfridd. Men Kirkeskipet var der av andre grunner.

– Vi ønsket å synliggjøre kirken, dens arbeid og brikken den er i samfunnet, og så kan det ha konsekvenser inn på mange felt, sier Dybvig.

Lobber ellers

Forsker ved Høyskolen Kristiania, Ketil Raknes, sa til Vårt Land i forrige uke at ved å delta på Arendalsuka viser Den norske kirke at den endelig har forstått hvordan lobbyisme foregår, nemlig å vise fram hvorfor kirken har en viktig rolle i samfunnet enn å klage over prestemangel eller for lite penger.

Dybvig i Kirkerådet understreker at Den norske kirke ikke er ukjent med lobbyvirksomhet.

– Dette er første gang vi er så synlig til stede på Arendalsuka, men kirken er synlig og til stede på mange nivå nesten hver dag. Både ansatte og frivillige bidrar på mange måter, og vi jobber med politikere på høyt nivå, sier hun.

Magne Lerø, redaktør for Ukeavisen Ledelse, mener Den norske kirke slett ikke trenger dra til Arendal for å snakke med politikere.

– Den norske kirke har drevet med lobby på høyt nivå lenge. Men det er fint at Den norske kirke er til stede der på tidens torg som så mange andre, sier han.

Lerø mener mange overdriver betydningen av Arendalsuka, og tror det er lurt å tenke på hvor mye ressurser man trenger å bruke der.

LES MER: – Kirken har endelig skjønt hvordan lobbyisme fungerer

Vafler

Under Arendalsuka presenterte Senter for studier av politisk kommunikasjon sin rapport «Deltagelse teller, ressurser avgjør». Den bygger på spørreundersøkelser før og etter Arendalsuka i fjor. Forskerne Ketil Raknes ved Høgskolen Kristiania og Dag Wollebæk ved Institutt for samfunnsforskning skriver at det viktigste for organisasjonene under Arendalsuka er å drive nettverksbygging med politikere. De som lykkes best, er de største og de som bruker mest penger på arrangementet.

Dybvig synes deltagelsen med Kirkeskipet har vært en flott erfaring, der samarbeid på tvers har vært viktig. Kirkerådet samarbeidet med Sjømannskirken, Kirkens Nødhjelp og Agder og Telemark bispedømme, og mange frivillige lokalt i bispedømmet bidro. I tillegg hadde KA og Bibelselskapet arrangementer på Kirkeskipet. Dybvig regner med at oppmot 1.500 mennesker var innom flere av dagene. Skipet har plass til 100, og på det meste var det 130 mennesker om bord. På flere arrangementer fikk ikke alle som ønsket det plass.

– At det kom så mange i en uke hvor det er over 1.000 arrangementer, viser kanskje at det er behov for den type arrangement som Kirkeskipet bidro med, sier Dybvig.

Hun understreker også at en viktig del er kaffe, vafler og en mulighet til å sitte og prate.

LES MER: – Hvis noen tenker at de ikke er bra nok til å døpe barna sine, har vi en jobb å gjøre

Samtaler

Dybvig mener det er viktig at Den norske kirke bidrar inn i samfunnsdebatten og den offentlige samtalen, slik Kirkeskipet gjorde. Selv synes hun det som fungerte spesielt bra var en-til-en samtalene noen av biskopene gjorde. Helga Haugland Byfuglien samtalte med stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen og direktør for Bioteknologirådet, Kristin Halvorsen. Biskop Stein Reinertsen snakket med forfatteren Gaute Heivoll om dødssyndene.

– Vi har vektlagt refleksjon, ettertanke og innsikt mer enn den tøffe debatten. At samtalekonseptet fungerte så bra, er noe må vi snakke mer om når vi nå skal evaluere dette sammen med de andre samarbeidspartene, sier Dybvig, som tror Kirkeskipet er tilbake i Arendal neste år.