– Jeg har venner som synes det er enklere å si at man er homo enn at man er kristen, forteller Kai Steffen Østensen.
Han er medlem av Kirkemøtet fra Agder og Telemark bispedømme. Onsdag kveld deltok han i en debatt på Arendalsuka om hvorvidt Den norske kirke (Dnk) er i krise eller ikke. Østensen sitt svar er nei:
– Vi er ikke i krise når vi ser på medlemstallene og ser på engasjementet. Men vi har en stor utfordring i å åpne opp kirkene våre. Vi må tørre å åpne opp og snakke om hvem vi er, også som religiøse mennesker, sier han.
LES OGSÅ: Her skal kirken vise seg frem
Bredest mulig
Samtidig som Østensen mener at kirken må ta sin del av ansvaret for synkende oppslutning, understreker han at politikerne også har et ansvar for å legge til rette for de religiøse institusjonene.
– Der har vi to klare utfordringer: kirkebyggene og prestemangel. Og der er jeg uenig med kulturminister Trine Skei Grande om at vi må spare opp pengene selv. Det er storsamfunnets ansvar å tilrettelegge for disse grunnpilarene.
Grande var under onsdagens debatt opptatt av å understreke det hun har sagt til Vårt Land tidligere: At folkekirken må være så bred som overhode mulig for å kunne overleve, og at hvor mange som er medlemmer ikke er så viktig.
Kristin Gunleiksrud Raaum, leder av Kirkerådet, er helt enig med kulturministeren.
– Kirken må være så bred som mulig og da tenker ikke jeg heller på oppslutningen. Skal kirken være kirke så må den være bred, nettopp fordi den skal forkynne evangeliet. Folk skal merke at det er en Gud som ikke gjør forskjell på folk, utdyper Raaum.
For de vellykkede
Når det gjelder å forkynne en Gud som ikke gjør forskjell registrerer Raaum at kirken har utfordringer.
– Jeg har hørt fra kirkelige medarbeidere at de har registrert at noen føler at de ikke er bra nok eller vellykkede nok til å delta i kirkelige handlinger. Det gjelder særlig dåpen, men også konfirmasjonen. I tillegg har det festet seg et bilde om at kirkebryllup er store, fine og dyre bryllup. Mens de ikke-kirkelige er enklere og billigere.
Hun viser til Sunniva Gylver, sokneprest i Fagerborg menighet, sitt utsagn om at det er lagt inn en ny terskel hos noen folk: At det bare er de som virkelig er overbevist som kan døpe barna sine.
– Det gjør meg så fortvilet å vite at det finnes noen som ikke opplever at de er bra nok til å døpe sine barn. Selvsagt er det ingen i kirken som vil formidle at kirkelige handlinger er en slik synlig markering av det å ha lykkes. Men dersom noen likevel tenker det, så har vi en jobb å gjøre. Vi har et betydelig ansvar for om det er noe vi gjør eller noe vi ikke sier. Ingen skal komme i nærheten av å tenke at de ikke er bra nok eller vellykkede nok, sier Raaum.
LES MER: Kirken kjemper for klima
– Ta debattene
Kai Steffen Østensen mener kirken må tørre å gå dypere inn i diskusjonene om utfordringene som finnes.
– Vi er redde for å ta de kontroversielle debattene. Vi snakker kanskje om troen vår, men ikke samfunnsrollen vi har. Vi trenger å invitere inn vanlige kirkefolk til disse samtalene om hva kirken skal være.
Han har forståelse for at folk kan være redde for slike debatter, fordi det kan virke splittende, slik som med vigselsdebatten.
– Men det handler om å demokratisere kirken. Vi må invitere menighetsmedlemmene til faktisk å tørre å mene ting og legge opp til at de kan bli utfordret på ting utenfor liturgien, som handler om samfunnsspørsmål. Det er en slik aktør vi skal være.
