– Man er villig til å se mellom fingrene med det ene og det andre for å slippe å ta et større ansvar for flyktninger, sier stortingsrepresentant Karin Andersen i SV.

Hun reagerer på at Norge stiller seg bak EUs avtale med libysk kystvakt. I korte trekk forplikter avtalen Libya til å stanse migranter i deres farvann før de krysser Middelhavet og til å ta imot skip med migranter som er reddet opp fra havet.

Borgerkrig

– Man lener seg i større og større grad på libysk kystvakt. Libya er et land i borgerkrig. De har ikke kapasitet til å håndtere dette alene, sier mediesjef Tiril Skarstein i Flyktninghjelpen.

I Libya plasseres de i interneringsleirer og flere rapporter beskriver vold, voldtekter og svært farlige forhold i leirene. 2. juli ble Tajoura-leiren i Libya bombet av en militant gruppe. Over 60 personer omkom.

LES OGSÅ: Bryter EUs krav for asylreturer

Bedre forholdene

Justisdepartementet fastholder at de «er kjent med» at EU har gitt støtte til den libyske kystvakten, og har gitt penger gjennom giverfondet til Afrika for å bedre standarden for leirene, ifølge statssekretær Kristoffer Sivertsen. Norge bidrar med penger til dette fondet.

– For migranter som kommer i havsnød utenfor libysk farvann og reddes av andre enn libysk kystvakt, er det ikke aktuelt å returnere til Libya. Da vil det bli søkt landsetting i trygg havn i Europa.

LES OGSÅ: Evangelikale kristne er mer mot innvandring enn ikke-religiøse i USA

Departementet benekter at det, fra Norges eller EUs side, har vært ført noen aktiv politikk om å stenge havner i Europa. Det har i så fall handlet om uenighet mellom europeiske land om hvem som skal ta imot skipene.

– Migranter som har kommet fram til Europa og Norge, blir ikke returnert uten en rettslig prøving, sier Sivertsen.

Kvoteflyktninger

SVs Karin Andersen mener forholdene er så uholdbare at Norge må ta imot flere kvoteflyktninger. Hun peker på at leirene kan være farlige for særskilt utsatte grupper – som konvertitter, homofile og politiske flyktninger.

Også regjeringen peker på flyktningkvoter:

– Norge har for 2019 satt av 450 plasser på kvoten for overføringsflyktninger til slik som UNHCR (FNs høykommissær for flyktninger red.anm.) identifiserer som trengende, sier Sivertsen.

Det gjøres ved at FN-organisasjoner kartlegger og identifiserer særlige sårbare migranter og flyktninger i leirer i Libya. Disse overføres til en leir i et annet land – i dette tilfellet Romania – hvorpå europeiske land som Norge vurderer deres sak.

Flere flyktninger

Etter den såkalte «flyktningbølgen» i 2015 strammet flere europeiske land inn på innvandringspolitikken. Nå sitter titusenvis av migranter i leirer i land som Tyrkia, Hellas, Italia og Libya, og EU er uenige om fordeling. Mange land har strammet inn på antallet de godtar å ta imot.

Samtidig viser tallene at færre migranter legger ut på Middelhavet, og at færre omkommer på reisen.

LES OGSÅ: Leger Uten Grenser vurderer å sende norskeid skip til Middelhavet

Tallene viser at færre både legger ut på reisen og at færre dør på havet. Da fungerer vel politikken, Karin Andersen?

– Ingen har undersøkt hvor mange som dør på land. Det er ikke færre flyktninger i verden i år enn i fjor, snarere tvert imot.

Asylsøkersentre

Hun mener man bør gjøre det enklere for eksempel å søke asyl uten å måtte ta seg til Norge eller andre europeiske land først. Justisdepartementet sier dette – såkalt ekstraterritoriell asylsøking – har blitt diskutert.

– Det er ikke etablert europeiske ordninger asylsøkersentre i afrikanske land. Afrikanske land har ikke ønsket det. Norge og andre europeiske land tilbyr i stedet overføring av flyktninger i samarbeid med UNHCR, sier Sivertsen.

EU-kritikk

EU har inngått avtalen med Libyas kystvakt. Men nå har tonen endret seg noe. I en ny uttalelse sier EU at de ser behov for mekanismer som sikrer sikkerheten og verdigheten til de som reddes av Libyas kystvakt. Konkret peker de på at det må bli slutt med «vilkårlig internering» og at Libya må slippe til FN-medarbeidere i leirene.