– Ute i gatene er folket avsindig rasende. Vi har snakket om at korrupsjonen langsomt tar livet av oss, nå sier man at korrupsjonen har eksplodert i ansiktet på oss, sier jurist og aktivist Hussein El Achi til nyhetsbyrået TT.

Eksplosjonen i et havnelager med 2.750 tonn høyeksplosivt ammoniumnitrat i Beirut tirsdag la store deler av byen øde. Så langt er 137 mennesker bekreftet døde, mens tusenvis er skadd og flere hundre tusen er blitt hjemløse. I ettertid har det kommet fram at myndighetene i seks år ignorerte en rekke advarsler om faren.

Udugelige myndigheter

Eksplosjonen blir nå sett som et bevis på hvor udugelige myndighetene er.

– Vi har sett krig, men vi har aldri sett en ødeleggelse som dette. Vi holder myndighetene ansvarlige, sier El Achi.

– Vi har protestert, vi har bedt om endring, men ingenting ble gjort. Jeg er veldig redd for at vi nå må konfrontere dem som styrer, på andre måter enn tidligere, sier han.

Imens gråter libanesere over sine døde, og over sine ødelagte hjem og butikker.

– Hvem skal erstatte tapene våre, sier en rasende butikkeier Nada Chemali til The New York Times.

Da Frankrikes president Emmanuel Macron torsdag ankom Beirut, ble han møtt av folkemengder som tryglet om hjelp til å styrte regjeringen, melder AFP.

Han tar til orde for internasjonal gransking etter eksplosjonen som la deler av Beirut i ruiner. 

 – En internasjonal og åpen gransking trengs for å hindre at noe blir holdt skjult og at tvilen melder seg, sa Macron under et besøk i Beirut torsdag.

Korrupsjon og vanstyre

Libanons store problem er korrupsjonen, mener førstelektor i Midtøsten-studier Dag Tuastad ved Universitetet i Oslo.

– Libanon har vært vanstyrt siden 1990. Problemet er at man har en gjennomkorrupt stat, der politiske ledere står i allianse med forretningsmenn. De er mer interessert i å mele sin egen kake enn å ta ansvar for landet, sier han til NTB.

Fjorårets økonomiske kollaps og de påfølgende historisk store protestene førte til at Libanon fikk en ny regjering i januar, ledet av sunnimuslimske Hassan Diab. Men lite ble forandret i landets særegne politisk-sekteriske system, der makten fordeles mellom elitene fra de største religiøse gruppene.

Derimot stupte landets valuta 80 prosent i verdi, mens arbeidsløsheten steg til nye høyder. Samtidig innførte bankene strenge uttaksbegrensninger på grunn av den økonomiske krisen. Protestene fortsatte. Så kom koronapandemien og gjorde situasjonen enda verre.

Konflikt lite sannsynlig

Et lite håp øynes nå i at verdenssamfunnet nå trommer sammen hjelp til Libanon. Men pengene som nå strømmer inn, kan ifølge Tuastad føre til at elitene ser enda mindre grunn til å gi fra seg makten.

– Det er ingenting som fører til så mye korrupsjon som gjenoppbygging. Det er mye penger som kommer inn, slår han fast.

Andre Midtøsten-forskere påpeker at et regimeskifte er lite sannsynlig, fordi det ikke finnes et reelt alternativ. Samtidig øker frykten en oppblomstring av den sekteriske konflikten og ny borgerkrig dersom den libanesiske regjeringen kollapser.

Men dette er lite sannsynlig, mener Tuastad.

– Hæren er stabil og representerer alle de religiøse gruppene, påpeker han.

Ekstrem «makeover»

Det som trengs i Libanon, er en ekstrem «makeover» av hele det politiske systemet i retning av mer demokrati, mener Tuastad. Men det er et langt lerret å bleke, medgir Midtøsten-forskeren.

– Vi må nok vente på en ny generasjon av politiske ledere som i større grad reflekterer de unges verdier, som er mer ikke-sekteriske, sier han.

Samtidig peker han på at Libanon er et svært pluralistisk samfunn, med kultur for innovasjon og store menneskelige ressurser.

– Det er Libanons håp, sier Tuastad.

LES OGSÅ:…

Tidligere Vårt Land-journalist i Libanon: – Folk er fryktelig triste og fryktelig sinte på myndighetene

Nupi-forsker: – Libanon har reist seg igjen mange ganger. Men 2020 har vært et forferdelig år

Norge sender krisehjelp til Libanon: – En uoversiktlig situasjon