Lavinntektsmødre jobber ikke mer – selv om barna er i barnehage

En ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) har sett nærmere på hva som skjer med barnehagebruken blant lavinntektsfamilier når prisen reduseres. Dette skjedde ved innføring av to nasjonale moderasjonsordninger i 2015.

Rapporten viser at bruken av barnehage øker, men mødrene jobber ikke mer. Snarer tvert imot, finner forsker Kjersti Misje Østbakken: De jobber litt mindre.

LES OGSÅ: – Barnehage et gigantisk sosialt eksperiment

Redusert arbeidstid

– Vi ser i stedet en liten reduksjon i arbeidstid. Det er en svak reduksjon, men den er konsistent. Det er vanskelig å finne en god forklaring på det. Vi har sett på om de har brukt den ekstra tida på utdanning, men det har de ikke, sier Østbakken, som har en doktorgrad i samfunnsøkonomi.

Forskeren finner altså ingen effekt på sysselsettingen blant kvinnene i familiene som omfattes av ordningen.

– Dette er kvinner som gjerne står et stykke unna arbeidslivet, og da er det trolig ikke prisen på barnehage som avgjør om de jobber eller ikke, utdyper Østbakken.

Så hva vet vi om denne gruppen kvinner?

– Blant dem med lav inntekt er det en høyere andel innvandrere, mødrene har lavere utdanning enn gjennomsnittet, de er litt yngre og er i mindre grad registrert som gift eller samboende enn mødre generelt. Det er også trolig en høyere andel alenemødre, sier hun.

Flere bruker barnehagen

Østbakken mener likevel at det viktigste funnet i rapporten er at barnehagedekningen i familier med rett til moderasjon, øker.

– Dette er vår andre delrapport om denne ordningen. Totalt sett viser begge rapportene at moderasjonsordningen treffer godt, sier hun.

Endringen er ganske liten, med en økning på 1,2 prosent. Men den er såkalt «robust».

– Det er en tydelig effekt, og når man ser på barnehagedekningen, som er relativt høy i Norge, er det ikke stort rom for en veldig kraftig økning.

LES OGSÅ: Flere barn vokser opp i lavinntektsfamilier

Betaler mindre

Det koster i dag maks 2.990 kroner å ha barn i barnehage. Ordningen med redusert pris for barnehage innebærer at familien ikke skal betale mer enn 6 prosent av sin samlede inntekt for barnehageplassen til sitt første barn.

Alle familier med inntekt som er lavere enn dagens sats på 533.500 kroner, får redusert foreldrebetaling, og reduksjonen blir større jo lavere inntekten er.

Det anslås at i overkant av 20 prosent av husholdninger med barn i barnehage, hadde rett til prisreduksjon i perioden 2015–2017.

Samme inntektsgrense gjelder for familiene som får tilbud om gratis kjernetid, det vil si 20 timers gratis barnehage i uka. Fra 1. august i år vil denne ordningen omfatte alle barn som er eldre enn to år.

Økt inntekt

Gratis kjernetid ser ikke ut til å ha økt bruken av barnehage, ifølge rapporten.

Familiene har imidlertid fått mer å rutte med. Gratis kjernetid har bidratt med å øke inntekten med 7 prosent, mens den reduserte foreldrebetalingen til barnehagen, har økt inntekten til familiene med fire prosent.

Hvordan funnene skal forstås handler om hvilket perspektiv man tar, mener Østbakken.

– Det er nok ikke en ønsket effekt av ordningen at mødre skal redusere sin arbeidstid, men dersom denne tida brukes til å følge opp barna i familien, vil det kunne påvirke dem positivt også i framtida, sier hun.

LES OGSÅ: – Oppvekstrapport dobler barnefattigdom

– Ordningene har effekt

I Kunnskapsdepartementet er statssekretær Julie Midtgarden Remen (H) ganske fornøyd.

– Hovedmålet med moderasjonsordningen er at flere barn skal få gå i barnehage, og det gjør de. Vi ser at det fortsatt er for mange barn fra lavinntektsbarn som ikke går i barnehagen. Evalueringen viser at dersom foresatte hadde bedre kjennskap til ordningen og at søknadsprosessen forenkles og automatiseres, vil flere benyttet seg av ordningen, skriver hun i en e-post.

Funnene om at ordningene ikke får flere ut i arbeid, får ikke alarmen til å gå i regjeringen.

– Det er for tidlig å si noe om moderasjonsordningen gir positiv effekt på foreldrenes deltakelse i yrkesliv og utdanning, og dette er noe vi følger med på, skriver hun.

---

Rapporten

• I 2015 ble det innført to ­nasjonale moderasjons­ordninger i barnehagen:
• Redusert foreldrebetaling.
• Gratis kjernetid for fire- og femåringer (i 2016 utvidet til å også gjelde treåringer).
• En rapport fra institutt for samfunnsforskning har ­evaluert effektene av disse:
• Ordningen med redusert foreldrebetaling har ført til en vekst i barnehagebruk på rundt 1,2 prosent for familier med lav inntekt.
• Ordningen bidrar ikke til å styrke mødres tilknytning til arbeidslivet.

---