Laget håndhilse-guide

– De aller fleste muslimer vi snakker med kommer fram til at å håndhilse på det motsatte kjønn er greit, sier Ingrid Rosendorf Joys.

Generalsekretæren i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) mener problematikken er marginal, tross at de har skrevet om temaet i sin guide om tro og livssyn i Norge.

LES OGSÅ: Nektet å håndhilse. Det finnes andre måter å hilse på, mener ombud

Laget håndbok

Guiden «Å leve med tro og livssyn» ble skrevet da det kom mange flyktninger til Norge i 2015. Her anbefaler de alle å håndhilse fordi det betraktes som høflig og respektfullt i Norge. Dessuten har en som håndhilser bedre sjanse for å lykkes, blant annet i arbeidslivet.

STL har vært opptatt av at man kan leve ut sin religionsfrihet, uten at det går på bekostning av andres friheter, ifølge generalsekretæren.

– Hvis man ønsker å ikke spise svinekjøtt, for eksempel, er det enkelt å legge til rette for det. Hvis du derimot velger å ikke hilse i en ordinær hilsesituasjon, stiller du deg på utsiden av fellesskapet, mener Ingrid Rosendorf Joys.

En muslimsk lærervikar som ikke ville håndhilse på kolleger på Ekeberg skole i Oslo fikk ikke fornyet kontrakt, skrev Dagsavisen denne uka. Nav nektet deretter å gi ham sosialstønad siden de mente han hadde sagt nei til videre arbeid. Diskrimineringsnemnda behandler mannens klage i oktober og avgjør trolig saken i november.

Juridisk oppbakning

Geir Woxholth er jussprofessor ved Universitetet i Oslo, og har engasjert seg i saken. Han oppfatter at lærervikaren bryter Likestillings- og diskrimineringsloven.

– Religiøse årsaker er ikke unntatt kravet om likestilling mellom kjønnene, sier Woxholth til Vårt Land.

Han mener at vikaren ikke blir diskriminert mot fordi han er muslim.

– Det er ingen direkte konflikt mellom trosretninger her. Håndhilsing er en sekulær skikk i Norge. Spørsmålet er dermed om loven innbefatter forskjellsbehandling av kjønnene basert på religion, sier Woxholth.

I et lengre Facebook-innlegg onsdag kveld redegjorde han for sitt syn.

Jussprofessoren mener at loven helt tydelig gjør dette. Loven gjelder alle områder i samfunnet, gjentar han. Han peker på at i tillegg til at lærervikaren forskjellsbehandler basert på kjønn, står han også for en forskjellsbehandling som er motivert av religion, noe han mener få har tenkt over.

LES OGSÅ: Feide om forståelse for fristelser

– Handler om andre enn deg selv

Den enkeltes trosfrihet må vike for andre personers rettigheter i tilfellet håndhilsing, mener Ingrid Rosendorf Joys.

– Det handler ikke bare om deg selv. Det er enkelt å tilrettelegge for mat, bønnetider, og lignende, men akkurat når det gjelder hilsing, som er samhandling med andre mennesker, så må man få til felles løsninger og samtale, sier generalsekretæren.

– Ikke konflikt

Joys sier det ikke er noe unikt at religionsfriheten og andre friheter kolliderer.

– Du kan ikke slå den ene menneskerettigheten i hjel med en annen.

Hun er likevel forsiktig med å bruke ordet konflikt om håndhilsesaken men omtaler det heller som tema som det må snakkes om.