Nyheter

Kvotert til Norge - lever på sosialhjelp

Norge har teke i mot 33.000 kvoteflyktningar frå 126 land sidan dei første kom på 1970-talet. No hentar vi 1.000 nye frå Kongo. Fleire kvoteflyktningar endar opp med å leve på sosialhjelp.

Frå flyktningleirar i Uganda skal Norge no skal plukke ut 1.000 kongolesiske kvoteflyktningar som skal få kome hit til landet og bli busette i kommunar. Torsdag arrangerte Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) eit fagmøte om kongolesiske kvoteflyktningar for kommunar som skal busetje i år.

– Vi har gjort eitt uttak i Uganda, og har to att, opplyste seniorrådgjevar Steven Omdal i Utlendingsdirektoratet (UDI). Dei som blir plukka ut har vore flyktningar i Uganda i mange år.

Resten av årets totalkvote på 2.120 plasser er 700 syrarar frå leirar i Libanon, 300 flyktningar som oppheld seg i Libya og 120 opne plassar.

LES MEIR Hentar 300 frå Libya

Vertsland

Uganda er i dag vertsland for fleire flyktningar enn noe noko land i Afrika. Flyktningane strøymer inn i Uganda frå særleg to krigsherja naboland, Sør-Sudan og Den demokratiske republikken Kongo.

Berre sidan januar har nesten 80.000 kongolesarar søkt vern i Uganda, og ifølgje FN passerer ein snart 300.000 totalt. Flyktningane som kjem rapporterer om åtak på sivile, plyndring og øydelegging av landbruksland og bustadar.

Flest

Statistisk sentralbyrå (SSB) har gått tilbake til 1970-talet for å kunne telje opp kor mange kvoteflyktningar, eller overføringsflyktningar Norge har teke i mot.

Svaret er vel 33.000 frå 126 land, fortel eit notat. Fire land dominerer, og dei pregar kvar sin periode. Vietnamesarar frå slutten av 1970-talet og fram til midt på 1990-talet, iranarar og irakarar frå slutten av 1980-talet og heilt fram til i dag, og til sist syrarar frå 2015.

Alder

Utover å telje, har SSB-forskar Anette Walstad Enes også granska korleis det har gått med kvoteflyktningane Norge har busett i by og bygd.

Alder og kompetanse har stor betydning for om denne flyktninggruppa kjem seg ut i arbeid. SSB-forskaren seier at «jo yngre, dess lettere for å få arbeid eller utdanning». Kvoteflyktningar flest kjem med grunnskule som høgaste utdanning. Dei som kjem som asylsøkjarar eller på familiegjenforening har langt oftare høgare utdanning.

Kriterier

Forskaren forklarar at styresmaktene tidlegare la større vekt på at flyktningane var enkle å integrere, det vil seie at dei truleg ville komme seg i arbeid eller i utdanning raskt. Men i 2008 ble kriteria endra til at det skulle kome flest kvinner, minst 55 prosent. Frå og med 2009 var over halvparten kvinner, medan det i åra før var flest menn.

På IMDis fagsmøte forklarte seniorrådgjevar Omdal frå UDI at dagens profil er annleis:

Barnefamiliar med mindreårige barn og sårbare kvinner har prioritert.

LES MEIR Kirken vil ha flere kvoteflyktninger

Jobb

Under dagens regjering blei utveljingskriteria spissa av Justisdepartementet i 2015, viser SSB-forskaren: «personer med utdannings- og yrkesbakgrunn relevant for det norske arbeidsmarkedet skal få prioritet». Enes skriv at «uttakskriteriene kan ha påvirket hvor mange som er i jobb eller utdanning».

For: Om vi ser på talet som var i jobb eller under utdanning tre år etter at dei kom til Norge, er det skilnader mellom gruppene som kom før og etter at kriteria blei spissa. Mellom overføringsflyktningar som blei busette i 2005 og 2007, var om lag 70 prosent aktive på arbeidsmarknaden. For dei som kom i 2009 og 2010, var tilsvarande tal berre 50 prosent.

Sosialhjelp

Mange kvoteflyktningar kjem seg ikkje ut i arbeid, avdekkjer kartlegginga frå SSB: «I løpet av året overføringsflyktningene kommer til Norge mottar 13 prosent sosialhjelp som eneste aktivitet/ytelse i november, tidspunktet vi ser på deres arbeidsmarkedstilknytning», skriv Enes.

Bruken av sosialhjelp går litt ned over tid. Om lag ti prosent av dei som har fire-fem års butid har sosialhjelp som einaste inntekt.

Andre funn er at mellom fem og åtte prosent av dei som har budd i Norge i meir enn tre år, mottek ulike pensjonar eller har nedsett arbeidsevne - for kvoteflyktningar som har budd her i frå tre til seks år, er berre halvparten knytt til arbeidsmarknaden. Enes forklarar dette med at etter fire år i Norge blir trygder som følgje av nedsett helse meir vanleg.

Vel ti prosent av overføringsflyktningane som har budd i Norge i over fire år, lever på ulike trygdeordningar.

Krav

Norge har henta kongolesiske flyktningar tidlegare. I 2006 kom Irene Kinunda Afriyie hit som 16-åring. I går – 12 år seinare – stod den lærarutdanna kvinna fram på scena under IMDis fagmøte og snakka om møtet med Norge - og åra som kom. Ho gav kommunar som no skal busetje kongolesarar fleire råd:

– Still krav, samstundes som de held motivasjonen oppe.

Ho åtvarar mot ein «for snill» velferdsstat:

– Dersom ein berre får, blir ein svak.

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter