Etter en jevn økning i kvinnerepresentasjon i verdens parlamenter de siste tiårene, har framgangen stagnert:
I fjor økte kvinneandelen i verdens parlamenter med ubetydelige 0,1 prosent, slik at kvinner ved årsskiftet la beslag på 23,4 prosent av setene i nasjonale parlamenter verden rundt.
Kvinner er dermed under halvparten så godt representert som deres antall skulle tilsi. Norge kommer bra ut med 41 prosent kvinnelige stortingspolitikere.
LES MER: Tviholder på makten
Bremser opp
– Det bekymrer meg at framgangen for kvinners politiske engasjement bremser opp. Med unntak av noen land med framgang på grunn av politisk vilje, var fjoråret et skuffende år, sa generalsekretær Martin Chungong i Den interparlamentariske union (IPU) da tallene for 2017 ble lagt fram.
En grunn til at den politiske likestillingen i fjor ikke stagnerte enda mer, var en sterk bedring i det franske valget, som økte kvinneandelen i parlamentet fra knappe 27 prosent til nær 39 prosent.
Til gjengjeld gikk andelen kvinner ned med kraftige 8 prosentpoeng i land som Island og Liechtenstein, og nesten like mye i Tyskland.
Lyspunktet Rwanda
Et solid lyspunkt på den globale statistikken er Rwanda, som i 1994 opplevde folkemord med rundt 800.000 drepte. Et stort flertall av de drepte var menn, slik at Rwanda nå har betydelig kvinneoverskudd.
Mandag gikk Rwanda igjen til urnene for å velge nasjonalforsamling, og ut fra nominasjonene er det ventet enda større kvinneandel enn for fem år siden, da kvinner kapret nesten 64 prosent av setene i parlamentet.
Rwanda grunnlovfestet i 2003 at minst 30 prosent av setene i parlamentet skal forbeholdes kvinner.
LES MER: Omstridt reklame for Arsenal
Kvotering virker
Ved siden av Rwanda har bare Cuba og Bolivia over halvparten kvinner i parlamentet.
Selv om kvinneadelen i parlamentene stod på stedet hvil i fjor, bekreftet 2017-valgene at kvoteringssystem for å sikre en viss kvinnerepresentasjon har stor betydning:
• I de 20 landene der det var slike kvotesystemer, sikret kvinner seg mer enn 30 prosent av plassene.
• I de 16 landene der det ikke var kvotering, ble kvinneandelen bare så vidt over halvparten av dette (15,4 prosent).
• Valget i Tunisia i mai endte med 47 prosent kvinner i folkevalgte, lokale forsamlinger, etter at det muslimske landet i 2016 innførte en valglov der annenhver kandidat på listene skal være henholdsvis kvinne og mann.
LES MER: Bedre afrikansk styresett
Mer helsepenger
Over 70 av verdens land har nå innført kjønnskvotering ved parlamentsvalg, og mer enn 60 politiske partier i ytterligere 30 land har innført frivillig kvotering for å øke kvinners deltakelse.
Forskerne Amanda Clayton og Pär Zetterberg har sammenholdt kvinnerepresentasjon med budsjettdata fra 139 land for perioden 1995–2012, og finner endrede prioriteringer:
– Når kvinner kommer mer med i politikken, endrer regjeringene sine prioriteringer, ved på flytte penger bort fra militæret og bevilge mer til offentlig helsevesen.
Da Costa Rica i 2002 innførte kjønnskvotering, spratt kvinneandelen i parlamentet opp fra 19 til 35 prosent, og de neste årene økte helsebudsjettene betydelig, påviser Clayton og Zetterberg.
Doblet kvinneandel
Ifølge forskerne innførte 65 land regler for kjønnskvotering ved valg i perioden 1995–2012. I gjennomsnitt doblet kvinnerepresentasjonen seg i disse landene etter at kvoteringen ble innført, fra 10 til 20 prosent.
I Belgia økte andelen kvinnelige parlamentarikere fra 13 til 26 prosent da det i 1999 ble innført kvotering, mens Namibia i løpet av en valgsyklus fikk en oppsiktsvekkende økning i kvinneandelen fra 24 til 42 prosent, etter at de innførte en frivillig kvinnekvotering i 2014.
