Kvinnen bak abortaktivisten «Jane Roe» er død

– Hun representerte på en unik måte begge sider av abortdebatten i USA, sier forfatteren Joshua Prager til Vårt Land.

Norma McCorvey, som døde denne helgen 69 år gammel, var Jane Roe, kjent som kvinnen som gjorde at abort ble lovlig i USA. Amerikansk høyesterett avkriminaliserte abort i 1973. Siden da har loven vært omstridt.

– Abort er den mest splittende saken i Amerika, sier Prager.

Han skriver bok om McCorvey og har tilbrakt mye tid sammen med henne de siste årene.

Saksøkt

Saken ble kjent som «Roe versus Wade», der McCorvey, som fikk psevdonymet Jane Roe, hadde saksøkt delstatsdommer Henry Wade i Texas for å ha nektet henne abort. Hun fikk medhold, og domstolens flertall slo fast at det er grunnlovsstridig å nekte kvinner abort, fordi de vurderte at retten til abort er en følge av retten til privatliv («right of privacy», 14. grunnlovstillegg).

LES MER: Kristenkonservative innkasserer seire med Trump

«Tilfeldig aktivist»

Historien begynte tre år før, da 22-årige Norma McCorvey ble gravid for tredje gang og ønsket abort. Hun hadde ikke råd til å reise til de seks statene hvor abort var lov: Alaska, California, Hawaii, New York, Oregon og Washington. Hennes sak var et passende tilfelle for de to unge advokatene som ønsket å utfordre abortloven i Texas, Sarah Weddington og Linda Coffee.

Joshua Prager kaller henne en «tilfeldig aktivist». Hun leste faktisk om den historiske dommen, der hun var Jane Roe, i avisen.

– Hun ble, ironisk nok, ikonet for abortloven, men fødte barnet før loven ble vedtatt, sier Prager.

Vanskelig liv

Norma McCorvey holdt seg unna offentligheten fram til 1980-årene. Oppveksten var ikke lett, for å si det mildt. Familien var fattige, moren drakk og slo henne, faren var lite til stede. Hun giftet seg svært ung, ble gravid, ble skilt. Etter hvert traff hun Connie Gonzalez, som hun bodde sammen med i mange år.

Snuoperasjon

Vel 20 år etter at Høyesterett sikret kvinner abort, ble McCorvey selv en aktivist. Hun begynte å delta på abortmøter, og hjalp til som frivillig på kvinneklinikker. Men i 1995 skjedde det noe som snudde opp ned på livet hennes igjen. En antiabort-gruppe slo seg ned ved siden av klinikken der hun jobbet: Operation Rescue.

Lederen, pastoren Phillip Benham og McCorvey ble så smått venner, og hun ble omvendt og døpt av Benham. Dermed snudde hun helt i abortspørsmålet og ble en pro-life-forkjemper. Blant annet beskyldte hun aborttilhengere for å stå bak vold og angrep mot klinikker på den tiden:

– Det er for å få forsikringspenger til å bygge større og bedre draps-sentre, sa hun til CNN i 1997.

Senere ble hun katolikk, og jobbet for å gjøre om Roe vs Wade. Hun var en sterk motstander av Barack Obama.

Les mer: – Abortsaken splitter fremdeles

Delt Amerika

Forfatteren Joshua Prager sier at abortspørsmålet og Normas rolle som Jane Roe preget hele livet; det ble hennes liv, mener han.

– Hun fant nye muligheter, taler å holde, bøker å skrive, sider å stå på, sier Prager.

Han mener mange – på begge sider – ikke brydde seg særlig om henne, men i stedet brukte henne til inntekt for sin sak.

– Hva er det som gjør oss til den vi er, spør Prager retorisk, og beskriver oppveksten hennes slik:

– Moren var en katastrofe, oppveksten fryktelig vanskelig. Men da hun ble omvendt og sa nei til abort, ville ikke kirken godta at hun ble lesbisk, så samboeren Connie Gonzalez måtte late som hun var tanta eller kusina da de var på tur.

For forfatteren er historien om Jane Roe en fortelling om religion og synet på seksualitet – som etter hans syn henger sammen med synd og skam i USA. Normas liv og oppvekst representerer abortdebatten og samfunnsutviklingen i USA, mener Prager. Han hevder begge sider er «kapret av ekstreme», og at det ikke er noe rom for diskusjon i abortspørsmålet.

– Det er ingen nøytral grunn å møtes på. Det ser du av språkbruken og dialogen, mener han.

Nå frykter mange at president Donald Trump vil utnevne høyesterettsdommere som kan komme til å rokke ved Roe versus Wade. Selv om Norma McCorvey er død, vil historien om Jane Roe leve videre.

---

Roe mot Wade

• (engelsk: Roe v. Wade) er en domsavsigelse fra USAs høyestrett, som i praksis legaliserte abort i USA. Domsslutningen gjaldt en ankesak fra Texas hvor Jane Roe gikk til rettssak i delstaten fordi hun var nektet abort. Delstatsdommer var Harry Wade.
• Statistikk viser at antallet aborter i USA nå er på det laveste nivå siden dommen kom for snart 44 år siden. Det har vært betydelig nedgang ikke minst i tenåringsaborter.

---