Religion

Kristenkonservative innkasserer seiere

ANALYSE: Når Donald Trump tar fatt på sin tredje uke, er det én gruppe som må være ekstra fornøyd: Den kristenkonservative høyresida.

Mange fikk det ikke til å stemme gjennom valgkampen: Hvordan kunne kristne med stor iver støtte Donald Trump?

Presten Mike Pearson fra New Hampshire var en av dem. Han visste nøyaktig hva han gjorde. Da Vårt Land møtte ham før valget, var han tydelig på at det var svært mye Trump burde skjerpe seg på, og at et kurs i folkeskikk hadde definitivt vært på sin plass.

Men likevel, noe overskygget det meste: Abortsaken og nye utnevnelser til Høyesterett.

81 prosent av gruppen «hvite, evangelikale kristne» stemte på Donald Trump november i fjor. Det er mer en George W Bush, begge gangene.

LES OGSÅ: Stemmer motvillig på Trump

Ja til livet

Trump har snakket stygt om kvinner. Men Clinton er åpen for senabort helt fram til fødselen. For meg er det siste spørsmålet avgjørende, derfor stemmer jeg på Trump. Jeg mener abort er det siste menneskerettighetsspørsmålet. Trump har kommet med en liste over hvilke høyesterettighetsdommere han vil utnevne. Han kommer til å utnevne ja-til-livet-dommere. Det er viktig for meg, forklarte presten Pearson til Vårt Land.

Han er ganske sikkert fornøyd nå:

Fredag for halvannen uke siden sto visepresident Mike Pence og talskvinne Kellyanne Conway på talerstolen på abortmotstandernes årlige protestmarsj i Washington. Pence er den første visepresidenten som har talt på noen av de 44 gangene marsjen har vært arrangert. Han kalte det selv et historisk øyeblikk. Også presidenten skrev på Twitter: «Denne #MarchForLife-marsjen er viktig. Til alle dere som marsjerer – dere har min støtte.»

Læreren Anna Thomas, som var på marsjen, beskriver treffende, fra hennes synspunkt, hvor viktig Pence sin tilstedeværelse var: Som velgere, sa hun, må vi holde Trump i ørene i abortsaken. – Men jeg føler vi har en alliert i Pence, og det er første gang.

LES KOMMENTAR: Sannhetstyvene

Si hva du vil

Rett før helga kom meldingen om at Trump vil kvitte seg med en lov som forbyr kirkesamfunn og religiøse organisasjoner å drive valgkamp eller ta politisk stilling – dersom de vil ha skattefritak. Det kalles Johnson amendment, som hittil har gjort det ulovlig for en prest eller pastor å stå på prekestolen og åpent gi sin støtte til et bestemt parti eller kandidat. Dette har vært en av måtene å skille kirke og stat på i USA. De fleste som har ønsket det, har likevel klart å få fram sin mening, blant annet ved å trykke opp råd til menigheten foran et valg, og liste opp punkter kirken mener er viktig. Den lista gir tydelig beskjed om hvor landet ligger. Uansett, nå mener Trump denne regelen er en trussel mot religionsfriheten. – Jeg vil la våre trosfeller snakke fritt og uten frykt for å bli straffet, sa Trump da han deltok under National Prayer Breakfast sist uke.

New York Times skrev at dersom dette blir gjennomført (Trump trenger støtte i Kongressen), kan det «bli en enorm seier for den kristne høyresiden».

Abort

Allerede første arbeidsdag var en av presidentordrene å kutte støtten til organisasjoner som informerer om abort. Denne bestemmelsen rammer hjelpeorganisasjoner som gir helsehjelp til kvinner i utlandet. De mister pengestøtte dersom de tilbyr abort eller informerer om abort. Denne gang har Trump strammet ytterligere til: Den såkalte «gag-rule» (kneblingsbestemmelsen) gjelder all global helsehjelp som får amerikansk pengestøtte. For eksempel vil organisasjoner som jobber med for eksempel Aids, malaria, Zica-viruset eller kvinnehelse være nødt til å forsikre seg om at det ikke finnes noen referanser til abort noe sted. Dette kan får dramatiske konsekvenser.

Høyesterett

Utnevnelsen av 49 år gamle Neil Gorsuch som ny høyesterettsdommer vil være med å vippe høyesterett i konservativ retning. Utnevnelsen av en konservativ dommer er selve kjernen i høyresidas støtte til Donald Trump. Det henger tett sammen med synet på abortloven, og ønsket om å endre den.

Og ikke minst: Ved siden av Donald Trump står visepresident Mike Pence, som har sagt: «Jeg er kristen, konservativ og republikaner. I den rekkefølgen». Han har aldri har lagt skjul på sin tro, ideologi og hva han bruker det til. Sitatet forteller hva som er hans viktigste styringsmekanisme: Troen. Han er en av USAs mest markante «pro life»-politikere. Som guvernør i Indiana innførte han de mest restriktive reguleringene mot abort i hele USA. I 2002 holdt Pence en tale der han kritiserte skoler for bare å undervise om evolusjon, og ikke kreasjonisme. Det er flere

Dette er betryggende for den store gruppen, i stor grad hvite, evangelikale kristne i USA, som helt sikkert har registrert Trumps skiftende synspunkt og uttalelser i abort-spørsmålet. Definisjonen på evangelicals er at de legger stor vekt på Bibelen som Guds ord, på omvendelse og at de ikke legger så stor vekt på sakramenter og liturgi. Kommentator Paul Waldman har interessante perspektiver som han skriver om i avisa Washington Post. Han mener det religiøse høyre hørte «noe» i Donald Trumps retorikk. Han snakker ikke bare om religiøs frihet, men religiøs frihet for kristne spesielt.

– Det oss og dem, skriver Waldman. Kristne er oss, alle andre er dem, spesielt muslimer.

LES OGSÅ: Hilser Trump-vennen Franklin Graham velkommen

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion