Å møte en varsling med gjengjeldelse mot varsleren, er ikke bare forbudt etter arbeidsmiljøloven, det kan også være straffbart. Brudd på reglene om varsling kan gi inntil ett års fengsel hvis overtredelsene er gjort uaktsomt eller forsettlig, ifølge arbeidsmiljøloven paragraf 19-1.

– Politiet kunne tiltalt Vestre, sier Petter Gottschalk, professor ved institutt for ledelse og organisasjon på BI.

Men ifølge BI-professoren har det så langt ikke vært noen straffesak i Norge for brudd på varslervernet. Det offentlig oppnevnte varslingsutvalget skrev også i sin utredning i fjor at straff for å bryte forbudet mot gjengjeldelse ikke er omtalt i varslingsreglenes forarbeider, og at «det må antas at straffesanksjonering ikke har blitt ansett som den mest aktuelle reaksjonen».

LES MER: Fretex-rettssaken: Kjenner meg ikke igjen i at jeg styrer med hard hånd

Summen av handlinger

BI-professor Gottschalk mener at det ikke nødvendigvis er én enkelthandling som avgjør om Monsen ble utsatt for gjengjeldelse.

– Gjengjeldelse kan enten ses på som enkelthandlinger eller prosess. Jeg tror Monsen taper hvis han fortsetter å fokusere på tre-fire enkelthendelser som gjengjeldelse. Jeg har sett det i varslingssaker tidligere at isolert sett kan hver enkelthendelse forklares, sier han.

I en forskningsartikkel fra 2018 skriver Gottschalk at ved å vurdere prosessen er det mulig å fange ikke bare visse handlinger, men også det mer subtile mønsteret fram til at varsleren blir frosset ut, sykemeldt eller mister jobben. Han skriver også at det øker troverdigheten til at enkelthandlinger har hatt som hovedretning å undergrave og bli kvitt varsleren, og også budskapet i varselet.

Ifølge Varslingsutvalget sier amerikansk forskning at det er typisk for gjengjeldelse at det blir fokusert på varsleren fremfor innholdet i varselet.

Per-Yngve Monsen mener at hvis han skulle tape saken, vil færre ta sjansen på å varsle om kritikkverdige forhold.

Gottschalk understreker at hvis Monsen taper saken, vil ingen ansette varslere.

– Da vil heller ingen varsle, hvis du ikke har muligheter verken i den organisasjonen du er eller til å få en ny jobb.

LES OGSÅ: Fretex-rettssaken: Hevdet endringer skjedde uforsvarlig raskt

Endringsoppsigelse

Monsens advokat Trygve Staff understreker at det er viktig at retten tar selvstendig stilling til temaene i saken og ikke lener seg på granskningen fra advokatfirmaet Grette.

– Hvis Monsen får medhold, hva er da kravet fra hans side?

– Kravet fra Monsen er at oppsigelsen kjennes ugyldig. I tillegg har vi en påstand om en oppreisningserstatning for den store belastningen det er å stå i en slik sak. Men det er helt sekundært.

– Monsen har vært tilbudt andre stillinger i Fretex. Hvordan vurderer du det?

– Det er riktig, men det er nok på det rene at stillingene han er tilbudt, er atskillig under det nivå hvor stillingen han ikke lenger har lå, og da kaller vi det en endringsoppsigelse til en lavere stilling med mindre ansvar og mye snevrere arbeidsfelt, sier Staff.

LES MER: Tillitsvalgte i Fretex: «Overtydelig avstand mellom konsernledelsens framstilling og virkeligheten»

Ville unngått rettssak

Tor Martin Ødegård har fulgt deler av rettssaken i Oslo tingrett og mener at saken ikke skulle havnet i retten, men at den skulle endt med et forlik mellom partene. Ødegård er medlem av Frelsesarmeen og arbeider som konsulent for Veidekke.

– Det som er viktig i denne saken er at eier av Fretex er Frelsesarmeen. Det er ikke Veidekke der jeg jobber, som etter min oppfatning oppfører seg mye bedre. De har 10.000 ansatte, en mer profesjonell håndtering og opererer på et helt annet nivå. Jeg er opptatt av at Frelsesarmeen skal gå den ekstra milen og snu det andre kinnet til. Man ser ikke relasjonen mellom det man preker på talerstolen og det som skjer her, og det synes jeg er ganske forferdelig, sier Ødegård.