Kullkrisen som ingen forutså

Forrige uke søkte det amerikanske kullselskapet Peabody om konkursbeskyttelse. Før i år har tre andre amerikanske selskaper gått konkurs: Arch Coal, Patriot Coal, Walter Energy og Alpha Natural Resources.

– Prisene på kull har falt mye mer enn noen hadde forutsagt, og hele kullindustrien hadde en oppskrudd forventning til vekst i etterspørsel og priser som ikke har slått til, sier Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør for nettstedet Energi og klima.

Han mener at det som skjer i kullsektoren nå kan være god voksenopplæring for oljesektoren.

– Det man kan trekke ut av dette er at det er risiko i å stole på framskrivninger som innebærer aggressiv etterspørselsvekst. Det kan være noen paralleller, sier Bjartnes.

LES MER: – Utviklingsland kommer ikke til å bruke olje, kull og gass på den måten som Vesten har gjort

Forvarsel

At Peabody har søkt om konkursbeskyttelse betyr at selskapet beskyttes fra kreditorenes krav midlertidig, mens det prøver å få ned gjelden ved for eksempel å selge ut eiendeler. Peabody oppgir i en pressemelding at problemene kommer av et kraftig fall i kullprisene som ingen forutså. Etterspørselen etter kull fra Kina har vært lavere enn forventet. Overproduksjon av gass i USA og endringer i reguleringer har også vært med på å endre situasjonen.

Arild Hermstad, leder for Framtiden i våre hender, ser utviklingen i kullsektoren som et forvarsel om hva som kan skje med annen fossil energi.

– Ti år tilbake i tid sa man at det vil være bruk for kullindustrien lenge, både i USA og andre steder i verden, for å produsere strøm. Men når det først begynte å komme bedre alternativer og folk så at dette ikke var liv laga, har det gått raskt nedover.

Mens mange mente at mennesker i fattige land kom til å bruke kull til å få strøm, vokser solenergi fram som en renere og bedre løsning. Det internasjonale energibyårået (IEA) har fått kritikk for å bomme i sine anslag på utviklingen av fornybar energi.

Kommunikasjonsdirektør i Norsk olje og gass, Tommy Hansen, sier at norsk olje- og gassindustri jobber med å redusere kostnader og effektivisere for å være konkurransedyktige.

– Her er vi på god vei. Alle prognoser viser at verden har et stort behov for olje og gass i lang tid fremover. Vår oppgave blir å opprettholde posisjonen som en viktig og pålitelig leverandør av energi til verden, sier han.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Transporten

Anders Bjartnes understreker at det er forskjeller på kull- og oljesektoren. Oljen har en mer dominerende plass i transportsektoren enn kull har hatt i kraftsektoren. Det kan gjøre at det tar mer tid å få til en overgang.

– Samtidig ser en at Norge og andre land har ambisjoner om å redusere oljeforbruket i transportsektoren. Her virker både klimapolitikk og teknologiendring sammen, og mye tankekraft i verden brukes nå på å få til en slik endring. Man skal ikke undervurdere motkrefter som at vi blir flere mennesker og at mange utviklingsland har en underliggende vekst, men både effektivisering og elektrifisering peker i retning av at du kan få et raskt fall, sier Bjartnes.

LES MER: Staten sponser oljeleting – kan tape store summer

Oljefondet trakk seg

Statens pensjonsfond utland, Oljefondet, solgte seg ut av Peabody før Stortinget i fjor strammet inn Oljefondets mulighet til å ha aksjer i kullselskaper.

– Det virker som Oljefondet de siste to-tre årene har utviklet en nese for karbonrisiko. I fjor høst var Oljefondet sponsor for en konferanse om hvordan oljeressurser kan bli verdiløse. Det virker som fondet er opptatt av å følge med på dette og være føre var, og det er bra, sier Bjartnes.

Hermstad mener norske politikere er mer bakpå enn Oljefondet selv.

– Nå har Oljefondet bedt om å få investere mer i fornybar energi gjennom infrastruktur som ikke er børsnotert. Men der holder finansministeren igjen, sier han.

Bjartnes mener det er viktig å få en ny vurdering av det norske oljeskatteregimet. Han tror dette vil komme.

– Det store politiske spørsmålet her er statens risiko. Hvor mye oljepenger skal investeres tilbake i oljeutvinning leting uten å vurdere risikoen? Det er et spørsmål som bør tas fram med jevne mellomrom, sier Bjartnes.