Nyheter

KrFs trospolitikk i endring

KrF er i full gang med å utvikle sin tros- og livssynspolitikk. De vil ha innspill fra ulike kristne, men også fra buddhister, muslimer og humanetikere.

– Å ha en tydelig verdiforankring er et godt utgangspunkt for å være åpen for andre livssyn, sier leder for KrFs ad hoc-utvalg om tros-og livssynspolitikk, Silje Kvamme Bjørndal.

Kristelig Folkeparti (KrF) nedsatte høsten 2017 et utvalg for å videreutvikle og styrke KrFs tros- og livssynspolitikk.

Torsdag inviterte ad hoc-utvalget representanter fra ulike tros- og livssynssamfunn til å komme med innspill til trossamfunnsloven. Men også hva de mener er de viktigste prioriteringene for norsk tros- og livssynspolitikk i fremtiden.

LES OGSÅ: Her skapes KrFs nye vei – partitoppene i sluttspurten med ny strategi

Må stå sammen

Kvamme Bjørndal mener det er viktig å gå i en åpen og tett dialog med ulike trossamfunn for å sikre at KrF ligger i front i tros- og livssynspolitikken. Utvalgslederen og politiske rådgiveren mener at tros- og livssynssamfunn i økende grad vil ha nytte av å stå sammen.

– En ting som kom frem under møtet er at staten må ha bedre og mer omfattende kunnskap om ulike tros- og livssyn. Staten må forstå hvilken positiv rolle trossamfunnene spiller i samfunnet, sier hun.

Hun tror trossamfunnene har mye til felles.

– Vi er alle opptatt av verdispørsmål, og tror det er viktig å ha en fremtidsrettet religionspolitikk i samspill mellom politikere og de forskjellige tros- og livssynsaktørene, sier hun.

Hun trekker frem at flere av aktørene spurte etter Stortingsmeldingen om tros og livvsyn. Hun forteller at KrF vil følge deres bekymringer opp.

LES OGSÅ: Hareide ble presset av Høyre-topper

Fremtidsrettet

Fagsjef i Human-Etisk Forbund (HEF) avdeling for ideologi og livssyn, Bente Sandvig, ønsker en fremtidsrettet og bærekraftig religionspolitikk.

– Politikken må være bygget på likebehandling heller enn særbehandling. Særlig viktig med tanke på Stortingsmeldingen er behovet for seremonilokaler. Det gjelder mange mindre trossamfunn også, ikke bare HEF.

Spesialrådgiveren er kritisk til trossamfunnsloven. Hun mener den er på «menneskerettslig, tynn is» med graden av forskjellsbehandling den legger opp til.

Sandvig mener de viktigste utfordringene for tros- og livssynspolitikken er «ryddejobben» i kjølvannet av skillet mellom stat og kirke.

– Det er flere oppgaver som skal over til det offentlige, slik som gravferdsforvaltning. Men også likebehandling når det gjelder livssynsmessig betjening i offentlige institusjoner. Der har forsvarets feltprost gått foran, men det gjenstår arbeid i sykehus og fengsler.

LES OGSÅ: Hareide ber Solberg temme splittende krefter

Bedre balanse

Spesialrådgiver i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Anne Sender, mener det viktigste for norsk tros- og livssynspolitikk fremover er å beholde «det livssynsåpne samfunnet».

Hun er kritisk til regjeringens forslag til ny tros- og livssynslov, og mener at Stortingsmeldingen burde fått til å modnes.

– Jeg skjønner at kirken trengte en lov, men tenker også at kirken greier seg utmerket nå.

Ifølge Sander har regjeringen har fått unison tilbakemelding om at tros- og livssynsloven må forbedres.

– Det er viktig å skape en god balanse mellom likebehandling mellom de ulike tros- og livssynssamfunnene og samtidig bevare den norske kirkes stilling.

LES OGSÅ: Høyre på hugget for å vinne KrF

Mangfold

Avdelingsleder i Normisjon, Svein Granerud, håper at de forskjellige aktørene i tros- og livssynslandskapet får mulighet til å komme med innspill.

– Vi ønsker en kirke som gir rom for lokal selvstendighet og et lokalt mangfold. At kirken er organisert slik at det lokale menighetslivet får ha et godt og sunt, selvstendig mangfold.

Han mener at KrF må være lydhøre overfor det engasjementet som finnes:

– At KrF har et særlig sterkt engasjement her er godt, men forventer det av samtlige partier.

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter