– De som er veldig sikre på hva de mener om samarbeid og har en talerstol, bruker den til å snakke høyt nå, sier sentralstyremedlem Hilde Ekeberg.

Lederen for KrFs evalueringsarbeid etter krisevalget var sentral i å stake ut veien mot KrFs retningsvalg og kjenner partilandskapet godt:

– Veldig mange har ikke bestemt seg og synes valget er vanskelig. De slites mellom de store fordelene og ulempene ved begge sider. Det er vanskelig å spå hvor flertallet ligger i landsstyret.

LES OGSÅ: Hadde det vært valg, ville KrF fått én representant

Skjebnedager for KrF

Fredag er den første av to skjebnedager for KrF i høst. Landsstyret skal vedta nye politiske prioriteringer før samarbeidsvalget i november – et valg som kan avgjøre KrFs kamp mot sperregrensa og påvirke norsk politikk i år fremover.

Et splittet KrFU-landsmøte anbefalte å regjere med Høyre, Venstre og Frp.

• Så kom Knut Arild Hareides bok, som ble lest som fremsnakking av venstresiden på bekostning av regjeringspartiene.

• Nå mobiliserer fløyene med opprop fra begge sider.

Til sist er det den tause majoriteten – i KrFs landsstyre, blant velgerne og medlemmene – som avgjør veivalget og konsekvensene. Men hvem er de?

LES OGSÅ: Slik filleristes KrF av velgerne

To typer

Mangeårig sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, Tom Hetland, maner fram to typiske KrF-velgere i det stemmerike kjernefylket for KrF:

– Den trauste, tradisjonelle kristne er opptatt av kristendommens plass i samfunnet og bekymret for avkristning. En annen type velger er de som kan være bekymret for det samme, men som er mer radikal og idealistisk. Denne velgeren er opptatt av rettferdighet, internasjonale spørsmål, bistand og en romslig asylpolitikk. I spennet mellom disse to typene ligger de fleste typiske KrF-ere, sier Hetland, som tror typene til en viss grad speiler resten av KrF.

Hilde Ekeberg kjenner dem igjen:

– Der treffer han ganske godt. Mange er i midten og har litt av begge i seg.

BERIT AALBORG: «Hvis KrF noen gang skal søke samarbeid med Ap, er tiden inne nå»

Samarbeidssyn

Hetland ser en viss sammenheng mellom hvilken type man er og hvilket samarbeidssyn man har:

Den tradisjonelle konservative har et noe mer borgerlig grunnsyn. Det er en tradisjonell holdning i KrF at det er Ap og venstresiden som drev fram avkristningen og gikk i spissen for saker som selvbestemt abort.

Den mer radikale, idealistiske typen ligger nærmere de siste tiårenes ledere i Den norske kirke, mener Hetland. De var preget av 68-opprøret.

– De har lettere for å gå mot venstre, sier Hetland som mener styrkeforholdet mellom de to i Rogaland er ganske likt.

– Det er en liten overvekt av tradisjonelle på grasrota. Men det er mange mellomposisjoner, sier Hetland, som synes de yngste har blitt mer konservative.

LES OGSÅ: Den lange veien mot sperregrensa

Tallenes tale

Statsviternes tall viser at KrFs tillitsvalgte, medlemmer og velgere står overfor et vanskelig valg (se faktaboks).

De liker verken Frp eller SV. Våren 2017 mislikte over syv av ti av 2013-velgerne de to partiene.

Høyre var favoritten, fulgt av Sp. Nær halvparten av KrF-velgerne likte Ap, nær to av fem mislikte partiet.

Forrige stortingsperiode økte Sps anseelse mens regjeringspartiene falt i status. Venstre fikk særlig hard medfart. I 2013 hadde KrF-velgerne sansen for den gamle sentrumsvennen. Våren 2017 mislikte to av fem Venstre, bare en drøy tredel var vennlig innstilt.

Veien til makt går gjennom de to partiene velgerne liker minst. Regjering med Høyre vil inkludere Frp. Samarbeid eller regjering med Sp vil kreve støtte fra SV.

LES OGSÅ: Ampert på KrF-grasrota i sør og vest

Kjønn og geografi

Mest sannsynlig er det en kvinnelig velger KrF må tekkes. Over tre av fem velgere var kvinner de siste to stortingsvalgene. Kun SV har høyere andel. Norske kvinner er mer venstreorienterte enn menn.

– Jeg har ikke inntrykk av at det er en utpreget skillelinje her. Da tror jeg geografi er viktigere, sier Ekeberg.

KrF ble et nasjonalt parti da Vestlandet fant sammen med det mer kulturåpne Østlandet. Denne spenningen har partiet alltid levd med. I senere årtier har imidlertid mønsteret blitt mindre tydelig. Det samme gjelder samarbeidssyn. For eksempel vil Hordaland KrFU inn i regjeringen mens moderpartiets tillitsvalgte var delt da Vårt Land besøkte fylket i november i fjor.

– Avspeiler samarbeidssyn hvor liberal eller konservativ en KrF-er er, Ekeberg?

– Det er det ingen automatikk i. Som i Kristen-Norge har bildet blitt mer sammensatt.

LES OGSÅ: KrFs fødefylke er som resten av partiet: Ønsket om samarbeid spriker.

Pragmatisk maktparti

I går målte Vårt Land KrF til elendige tre prosent. Rogalands Olaug Bollestad ville sittet alene igjen på tinget. Hetland minner om at Rogaland KrF er et maktparti med tradisjon for å være i posisjon:

– Da blir du pragmatisk i partnervalg og litt mindre ideologisk i tilnærmingen. Her har KrF erfaring med å samarbeide begge veier.

– Flere i Rogaland synes å ta til orde for å regjere med Frp?

– Det skyldes at de er pragmatiske og det Frp de kjenner. Her er Frp mindre skremmende og forbundet med mer moderate typer som Ketil Solvik Olsen. Sylvi Listhaug har ikke en høy stjerne. Rogaland er ikke et fylke for de mest uforsonlige synspunktene. Mange står i sentrum og kan leve med ulike utfall, selv om de fleste vil definere seg som sentrumsborgerlige.

LES OGSÅ: Hareide renvasker SV

Trøtt majoritet

Hilde Ekeberg tror «en pakke» vil avgjøre samarbeidsvalget – strategi, veier til makt, politikk og stemningen i partiet:

– Den tause majoriteten er trett av samarbeidsdiskusjonen nå. Mange tenker nok at KrF er KrF uansett. De har ikke noe annet parti og lever med valget vi måtte ta.