– KrF må forbli et folkeparti

– Skal vi vokse som et Kristelig Folkeparti, kan vi ikke bare ha som mål å vokse blant frikirkevelgere, sier Geir Jørgen Bekkevold.

Han er stortingsrepresentant for KrF og prest i Den norske kirke (DNK).

LES OGSÅ: Kristelig Frikirkeparti

– Håper vi ikke gir opp folkekirken

Partiet hans er derimot et frikirkeparti, skrev Vårt Land fredag. Det viser KIFOs befolkningsundersøkelse, «Religion 2019»:

• Halvparten av KrFs velgere kommer fra protestantiske frikirker, den andre halvparten fra Dnk.

• KrF kaprer to av fem frikirkestemmer – drøye 40 prosent. Oppslutningen i Dnk er på 3,1 prosent.

– Vi må være bredere enn det. Jeg håper vi ikke gir opp å være et parti som mange av folkekirkens medlemmer finner det naturlig å stemme på, sier Bekkevold.

Totalt får KrF en oppslutning på 3,9 prosent i undersøkelsen fra mai. Mens frikirkeligheten utgjør cirka tre prosent av velgerne, er om lag syv av ti medlem av Dnk.

LES OGSÅ: Verdikløft mellom medlemmer av Den norske kirke og frikirkene

Ropstad: Den norske kirke er en viktig målgruppe

Vårt Land har spurt Kjell Ingolf Ropstad om tallene viser at KrF har et problem:

– Jeg har som mål å løfte KrF på målingene. Medlemmene i Dnk er en viktig målgruppe, svarer partilederen per SMS.

Både han og Bekkevold understreker at det ikke er et problem at KrF står sterkt blant frikirkelige. Ropstad tror KrFs politikk også har appell i folkekirkeligheten:

– Jeg er overbevist om at mange av dem er opptatt av verdens fattige, klimakrisen, familiene og den kristne kulturarven, skriver han.

LES OGSÅ: Knuser myten om at Ap har flest kristne velgere

Tror høyresamarbeid er årsak

Geir Jørgen Bekkevold håper på sin side at KrF vil bruke krefter på å lete etter årsaken:

– Min erfaring er at vi sto sterkere i folkekirken for 20 år siden. Tendensen har vart i flere år.

Det er valgforsker Johannes Bergh enig i. I fredagens Vårt Land sa han at KrF hadde mye større oppslutning blant sentrum/venstre-orienterte i folkekirken i partiets storhetstid sent på 90-tallet. Verken før eller siden har KrF hatt tilsvarende appell der.

Bekkevold tror KrFs samarbeidsvalg de seneste tiårene kan være en forklaring:

– Jeg tror KrF hadde større appell da vi rendyrket sentrum og at vi mistet mange sentrum/venstre-velgere i folkekirken etter at vi gikk i regjering med Høyre i 2001. Siden har vi alltid søkt samarbeid med høyresiden.

LES OGSÅ: KrF når ikke den største gruppen kristne

– Handler ikke om retningsstriden

Verken frikirkeligheten eller folkekirkeligheten er en «homogen masse», understreker Bekkevold:

– Særlig i DNK vil det være et stort mangfold av hjertesaker og partivalg.

Selv opplever han at «fellesskapet i KrF» fortsatt favner bredt og sier han bare kan spekulere om årsaker til beskjeden folkekirkeappell.

Bekkevold tror folk utenfor partiet kan ha inntrykk av at KrF «interesserer seg for litt færre saksfelt enn før». Han minner om at den sosialetiske vekkelsen blant på 60- og 70-tallet – det kristne motsvaret til 68-opprøret – preget mange av dagens godt voksne i Dnk og utvidet deres politiske engasjement.

Samtidig håper han regjeringens nye tros- og livssynspolitikk, som Ropstad la fram før sommeren, kan ha appell i folkekirken. Den sikrer både Dnk og frikirkene rause kår, ifølge ham.

Men én ting har dette i hvert fall ingenting å gjøre med, mener Bekkevold: fjorårets retningsstrid.

– Mange frikirkefolk støttet Knut Arilds linje.