KrF kan få Ap med på å myke opp kontantstøttebokrav

Kun kort tid etter at Høyre, Fremskrittspartiet, ­Venstre og ­Arbeiderpartiet endret ­kontantstøtteloven – begge foreldre må ha bodd minst fem år i Norge for å få den statlige støtten – byr KrF opp til omkamp for å få myket opp loven. Stortinget strammet den inn i juni, og endringen ble rullet ut 1. juli.

– Siden endringen ble innført har vi fått flere henvendelser som viser oss hvor urimelig bokravet slår ut, sier familiepolitisk talsmann i KrF, Geir Jørgen Bekkevold.

LES MER Horne nekter å endre krav om botid

Får avslag

Han nevner en sakstype som oppleves som svært uheldig:

– En nordmann reiser ut for å jobbe med bistand eller misjon. I uteårene blir vedkommende gift, men når paret vender hjem, blir foreldre og søker kontantstøtte, får de avslag fordi ingen av dem kan vise til minst fem års botid i Norge i de siste årene.

Lovforslag

For å rette opp i det KrF definerer som skeivheter, mangelen på unntaksregler, fremmer nå stortingsrepresentantene Olaug Bollestad, Steinar Reiten og Geir Jørgen Bekkevold et såkalt privat lovforslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endret kontantstøttelov, slik at botidskravet som Stortinget vedtok i 2017 kun gjelder kontantstøttemottakeren og heller ikke rammer norske statsborgere som har hatt lengre utenlandsopphold.»

KrF nedstemt

Det var rett før sommerferien at stortingsflertallet vedtok det ufravikelige kravet om fem års botid i Norge for å få innvilget kontantstøtte – for begge foreldrene:

«Støttemottakeren må være bosatt i riket, og ha vært medlem i folketrygden i minst fem år. Dersom barnet bor sammen med begge foreldrene, må begge foreldrene ha vært medlem i folketrygden i fem år.»

Senterpartiet, SV, KrF og MDG var i mot, de stemte for dette forslaget fra KrF:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring i kontantstøtteloven som gjør språkopplæring obligatorisk for kontantstøttemottakere med kortere botid enn tre år.»

Fikk avslag

For å samle støtte i Stortinget i høst, fremmer KrF ikke det samme forslaget som i juni.

– Det vil vi ikke få flertall for, sier Bekkevold.

KrF ber heller Solberg-regjeringen komme tilbake til Stortinget «med forslag til endret kontantstøttelov» som kan sikre flere kontantstøtte.

I går fortalte Vårt Land om Vanja Brox stod nylig stod fram i NRK og fortalte om en kontantstøttepraksis hun fant urimelig: Hun er født og oppvokst i Norge­, er norsk statsborger og gift med en utenlandsk mann. Han har bodd her i tre år, er i full jobb, og har norsk statsborgerskap i sikte. Hun søkte kontantstøtte for å være hjemme med felles barn. Men fordi mannen ikke oppfyller femårsregelen ble det avslag.

Frister Ap

KrFs familiepolitisk talsmann har tro på at Arbeiderpartiet kan stille seg bak KrFs forslag. Skjer det, blir regjeringen tvunget til å justere kontantstøtteloven.

– Arbeiderpartiet og KrF står et stykke fra hverandre i synet på kontantstøtten. Men i denne saken her er vi villige til å se på loven på nytt, sier stortingsrepresentant Lise Christoffersen (Ap), som sitter i Stortingets arbeids- og sosialkomité.

Bekkevold regner med at de som støttet KrF i juni, også stiller opp nå. Skifter Ap side og går sammen med KrF, Senterpartiet, SV og MDG, blir Solberg-regjeringen tvunget til å myke opp kontantstøtteloven.

Spørsmål

Utover velviljen Christoffersen lover, har Ap allerede varslet at de er bekymret for innstrammingen. Som Vårt Land fortalte i går har Ap-nestleder og partiets fraksjonsleder i arbeids- og sosialkomiteen, Hadia Tajik, sendt brev til arbeidsminister Anniken Hauglie (H) med spørsmål om statsråden «vil vurdere å åpne for unntak» for å unngå det partiet omtaler som «utilsiktede virkninger».

LES MER Horne fikk barnerapport

Familieinnvandring

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne som har ansvaret for kontantstøtteloven, har svart. Hun sier tvert nei.

– Jeg ser ikke behov for å vurdere unntak fra botidskravet nå, og hensynet til likebehandling og forutsigbarhet taler også for at dagens regel blir beholdt, skriver hun i svaret til Tajik.

Horne mener alle sider ved innstrammingen ble belyst for Stortinget fattet vedtaket – og viser til to dokument, proposisjonen departementet sendte Stortinget og innstillingen fra flertallet i Stortingets arbeids- og sosialkomité.

Vel fire måneder etter stortingsvedtaket sier Aps Christoffersen at de slett ikke hadde oppe alle tenkelige konsekvenser av innstrammingen.

– Vi vedtok kravet om fem års botid for begge foreldre fordi vi først og fremst var opptatt av familieinnvandring.

Sparer millioner

Innstrammingen i botidskravet har også en økonomisk side skriver Barne- og likestillingsdepartement (BLD) i forslaget til 2018-budsjett. Statsråd Horne legger opp til store besparelser for regjeringen:

«Frå 1. juli 2017 blei det innført butidskrav for mottak av kontantstøtte. Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår at dette vil redusere utgiftene med 136 mill. kroner i 2018», opplyser BLD.