Nyheter

KrF har tatt makten over søndagen – slik stenger de for mer butikkåpent

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad har lagt omfattende utvalgsarbeid om å justere regler for søndagshandel i skuffen. Siste sjanse til friere helligdagshandel er avlyst.

KrF har nå full kontroll med norsk søndagshandel. For da Ropstad overtok jobben som «livssynsminister» inkluderte det også ansvart for helligdagsloven. Det er nemlig den som regulerer norsk søndagshandel.

I regjeringsprogrammet fra Granavollen er det ikke formulert noe nei til å åpne for mer søndagshandel, selv om KrF er innbitt motstander av dette. Men i forgjengeren, Jeløya-plattformen, varslet Høyre/Frp/Venstre at de ville «forenkle reglene for søndagshandel». Det handlet i praksis om en liten liberalisering.

Den er det nå over og ut for:

– Løsningen på Granavollen var at vi tok ut punktet om dette. Så regelverket om søndagshandel kommer til å bestå som det er i dag, opplyser barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad.

LES OGSÅ: Rødt surfer oppover – og kan bli en valgkampplage for alle andre

Smultret frihet

Dermed smuldrer de siste restene av det som var Høyre/Frp-regjeringens opprinnelige drøm i 2015: La markedet regulere all søndagshandel og la folk selv få bestemme hva som burde være deres helligdag. Høringsfremstøtet møtte proteststorm – og hadde etter hvert det politiske flertallet mot seg.

Men en mulighet til liberalisering har gjenstått frem til nå: Oppfølgingen av et stort og bredt arbeid fra det såkalte Lae-utvalget. Dette skisserte høsten en rekke oppmykninger – og noen innstramminger – i norsk søndagshandel.

LES OGSÅ: Lukket søndagsåpent

Stor pakke

Selv om Stortinget to ganger i fjor vår vedtok nei til mer søndagshandel, ville ikke flertallet blokkere videre arbeid med Lae-utvalgets forslagspakke. Utvalget ville utvide dagens kvadratmetergrense til 150 – altså gjøre Brustad-buene større. Dessuten skulle man ikke lenger gjøre forskjell på dagligvarer og annen handel.

I «bytte» skulle det strammes inn: Muligheten for hagesentre til å ha åpent når de ville, skulle bort. Dessuten skulle handel på langfredag, første påskedag, 1. mai, 17. mai og første juledag bli ulovlig. Innskjerpinger overfor hagesentrene var noe blant annet KrF hadde kjempet for i en årrekke.

Medieoppstyr, krangel og kaos om kvadratmetergrenser i matsjapper på søndager var årsaken til gjennomgangen. Og utvalget mente regelverket måtte endres, «dersom skjermingen av søndagen skal stå ved lag».

LES OGSÅ: Kan få sjanse til å endre helligdagsregler

Ropstad: Nei

I det stille var oppfølgingen av utvalgsarbeidet fortsatt under arbeid i regi av statsråd Trine Skei Grande like før KrFs regjeringsinntreden. Full høringsrunde er avviklet. Men nå havner alt i hop i skuffen – hos Ropstad.

– Jeg vil jo se på det arbeidet som er gjort. Men regjeringen har ingen planer om å gjøre større endringer, sier Ropstad til Vårt Land.

– Det betyr altså at arbeidet til Lae-utvalget havner i skuffen?

– Ja. KrF fikk gjennomslag for at søndagen fremdeles skal være en annerledesdag. Derfor kommer vi ikke til å gjøre disse endringene, som hverken arbeidsgivere eller arbeidstakerne ønsker.

– Men det lå også forslag til innstramminger i utvalgsarbeidet. Kan noen bli aktuelle?

– Nei, det kommer ingen innskjerpinger heller, svarer statsråd Ropstad.

Avklart før jul

Når Ropstad nå er helligdagsminister, er det KrF handelsgigantene og kjøpesenterbransjen i første omgang møter om de vil servere nytt press mot regelverket.

Om små endringer i handelsreglementet skulle tvinge seg frem, er oppfatningen på sentralt KrF-hold at dette i så fall må være helt ukontroversielt. I alle fall må det ikke handle om liberalisering.

Nøkkelfolk på blåblå side i regjeringsforhandlingene opplyser at søndagshandel ikke var noe stort tema i prosessen på Granavollen. Hva KrF måtte ha der, ble nemlig avklart tidlig i sonderingene før jul.

LES OGSÅ: Kirken ramlet ut av programmet - slik hentet Høyre den tilbake

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter