KrF er blitt mindre likt – også blant gamle sentrumsvenner

Det går frem av den store undersøkelsen av stortingsvalget i 2017 og egne beregninger av hvor godt likt nettopp KrF er blant norske velgere.

– I sum kan man si at KrF fremstår som mindre likt blant velgere, sier valgforsker Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo (UiO).

Året etter skapte KrFs retningsvalg tøff strid i partiet – og utfallet av den kan ha styrket tendensen. Hovedtrekkene i undersøkelsen ble presentert på sensommeren 2019. Men oversikten over hvilke partier KrFs egne velgere vurderte å stemme på dette valget – og hvordan andre partiers velgere liker nettopp KrF – er hittil upublisert.

KrFs velgere har fått et kjøligere forhold til Venstre

Blant KrFs egne velgere har spesielt Venstre mistet popularitet: I 2013 oppga 32 prosent av dem at de vurderte å stemme på Venstre. I 2017 var andelen sunket til 15 prosent.

– KrFs velgere oppfatter nok utgaven av Venstre de siste årene som et mer sekulært parti. Spørsmål om narkotikaliberalisering og holdning i abortsaken gir for dem et bilde av et mer verdiliberalt parti, påpeker Aardal.

• Halvparten av KrFs velgere sa de vurderte å stemme på Høyre. Andelen var omtrent like stor som ved valget fire år i forveien.

• Interessen for Sp økte litt, for Frp sank den, mens Aps appell i KrFs leir var rimelig uforandret.

Undersøkelsen kartlegger også «motsatsen»: Hvilke partier KrF-velgerne ikke ville stemt på. Over halvparten av dem oppga at Frp var uaktuelt, 22 prosent svarte det samme om Ap og 40 prosent avviste SV.

Spør man andre enn KrFs velgere? Da er sansen for partiet mindre

Men for KrFs egne utsikter til vekst, kan beregninger over hvem som liker og misliker partiet blant andres velgere gi grunn til uro. Blant regjeringspartnere og spesielt i Sps landskap synker KrFs appell.

I deler av landet har de gamle sentrumskollegene Sp og KrF blitt ansett som slektninger det er lett å pendle mellom. I 2013 oppga 27 prosent av Sps velgere at de vurderte å stemme KrF. Men ved valget i 2017 var gruppen krympet til lave 8 prosent.

– Vi må nok lese dette som en reaksjon på den retningen KrF valgte etter 2013, da partiet inngikk i grunnlaget for Erna Solbergs regjering. Sps foretrukne sidevalg er motsatt og har vært avklart helt siden de selv deltok i Stoltenberg-regjeringen, sier Aardal, som sammen med Johannes Bergh sto i spissen for valgundersøkelsen.

Lavere i kurs – hos nesten alle

KrF står jevnt over lavere i kurs:

• Bortsett fra i SV og Høyre økte andelen som «ikke» vurderte å stemme KrF tydelig ved forrige valg. Nær en tredjedel av Aps velgere misliker KrF.

• KrF-velgeres synkende sans for Venstre er noe gjensidig: For en tredjedel av Venstres velgere var det utelukket å stemme på KrF, mens det fire år tidligere bare var en fjerdedel som oppga det samme.

Under forrige valg var Knut Arild Hareide fortsatt KrFs leder – og partiet fikk kritikk for uklarhet om samarbeidskursen. To år etter er Kjell Ingolf Ropstad partileder og KrF deltar i den borgerlige regjeringen. Partiet ligger under sperregrensen.

– Kan skepsis mot KrF ha forsterket seg i tiden etter 2017-undersøkelsen?

– I større grad oppfattes nok KrF som et nisjeparti, litt mer i et ytre hjørne av politikken. Etter sidevalget i fjor høst kan nok denne oppfatningen av KrF ha blitt styrket blant andre partiers velgere, svarer Aardal.

Tall som gir trøbbel – hvor skal KrF hente?

Tallmaterialet fra valgundersøkelsen kaster lys over trøbbelet KrF har med å styrke seg. I alle fall med å rappe velgere fra partier de samarbeider med.

– Når det er spenning mellom KrF og regjeringspartier som Venstre og Frp, gjenstår Høyre som partiet KrF kan hente noe fra. Men selv blant Høyres velgere er det flere av KrFs viktige saker de ikke kan støtte. Vi så jo at det også fra Høyre-hold kom protester mot KrF i abortsaken i året som gikk, forklarer Aardal.

LES MER OM KRF:

[ KrF og Venstre jubler over amnestiløsning – det gjør ikke kritikerne ]

[ Førjulsgaven til KrF: Ny gallupsmell og nede på 2-tallet ]

[ Slik ble Senterpartiet en stemmetyv - med stor fangst hos KrF ]

[ Opprop fra 95 KrF-medlemmer: Bruk utestemme for ikke-returnerbare asylsøkere ]

[ KrF-profilen tok oppgjør: På skolen fikk sønnen høre at «moren er en skikkelig homohater» ]

[ Ropstad kaller Stålsett «hedersmann» - KrF-statsråden distanserer seg fra «gal» lov ]

---

VALGTALL

• Stortingsvalget i 2017 ga fortsatt flertall for dagens samarbeidspartier: Høyre, Frp, Venstre og KrF.
• KrF kom så vidt over sperregrensen, med 4,2 prosents oppslutning.
• Studien av stortingsvalget i 2017 bygger på data fra 2280 personer. For de minste partiene kan dermed enkeltberegninger ha et mer usikkert grunnlag. Det gjelder spesielt Rødt og MDG – der tallgrunnlaget er spinkelt for tydelige konklusjoner.
• Sp var i 2017 det partiet som forsynte seg mest av KrFs velgere fra 2013.

---