KrF-bistand ville blitt 6,6 mrd. dyrere

Med et bistandsbudsjett på 33,9 milliarder kroner oppfyller regjeringen nesten opposisjonens krav om å bruke 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) på bistand til verdens fattigste.

Forslaget innebærer 0,95 prosent av BNI til bistand, i et nominelt flatt budsjett som innebærer en realnedgang i kroner til verdens fattigste.

Flyktninger og skogsatsing.

Innbakt i «prosenten» er store utgifter som et av regjeringens støttepartier, KrF, ikke vil ha med i beregningen av bistand. I sin helt ferske «stortingsmelding» om bistand foreslår partiet følgende:

• Flerårig forpliktelse på minst 1 prosent av BNI til offentlig bistand (ODA).

• Flyktningutgifter og bidrag til regnskogsatsing holdes utenom.

Det siste punktet er svært dyrt. I budsjettforslaget fra den blåblå regjeringen er det innbakt flyktningutgifter på over 3,7 milliarder, og 2,9 milliarder kroner til klima- og skogprosjektet. Totalt ville det bety et bistandsbudsjett på 40,5 milliarder kroner hvis KrF sitt forslag ble tatt til følge.

BUDSJETT: Kirken ba om 3,7 milliarder - fikk litt over halvparten

KrF nokså fornøyd.

Det kommer imidlertid ingen klagesang fra partiet som vil være ledende i kampen mot global fattigdom:

– Vi setter pris på at Solberg-regjeringen for første gang selv foreslår en bistandsbevilgning som tilsvarer 1 prosent av BNI. 1-prosenten er bunnplanken, og i vårt alternative budsjett vil vi se flere satsinger. Det skylder vi verden, sier finanskomiteens leder, Hans Olav Syversen (KrF).

KrF får heller ikke støtte fra Arbeiderpartiet for kravet om en bistandsprosent der flyktningutgifter og skogsatsing holdes utenfor. Det gjorde Ap-leder Jonas Gahr Støre klart sist uke i et intervju med Vårt Land.

Flyktningutgifter halvert.

Mens det i saldert budsjett for 2016 er satt av nesten 7,4 milliarder kroner til flyktningutgifter, er dette beløpet halvert til 3,7 milliarder kroner neste år. Grunn: Flyktningstrømmen til Norge er blitt mye lavere enn antatt ut fra den sterke tilstrømningen i fjor høst.

Dermed forslår regjeringen å bruke litt mer enn hver tiende bistandskrone på hjemlige flyktninger neste år, mot to av ti kroner i år. Det er likevel den nest høyeste andelen brukt på slike tiltak de siste 20 årene:

• I gjennomsnitt ble i 20-årsperioden 1995–2014 4,5 prosent av bistandsbudsjettet brukt på flyktninger.

• Budsjettforslaget for 2017 ligger på mer enn det dobbelte av dette nivået, med 10,9 prosent til ODA-godkjente flyktningutgifter.

• Bortsett fra siste år har dette nivået bare vært høyere i ett tidligere budsjett siden 1995. Det var under den rødgrønne regjeringen i 2009, da hjemlige flyktningutgifter la beslag på 9,9 prosent av bistandsbudsjettet.

BUDSJETT: 12 millioner til Mandal kirke

– På bekostning av fattige.

Generalsekretær Anne- Marie Helland i Kirkens Nødhjelp er kritisk til så store flyktningutgifter i et budsjett for utvikling og kamp mot global fattigdom:

– Vi skal ta i mot flyktninger på en skikkelig måte, men det er uholdbart at det går på bekostning av fattige og sårbare mennesker i andre deler av verden, sier Helland.

Også i KrF undres man over at regjeringen vil sette av 3,7 milliarder kroner til flyktninger. Utlendingsdirektoratets venter langt færre asylsøkere enn et slikt beløp skulle tilsi. De er heller ikke avklart av regjeringen hva som skal skje med flere milliarder ubrukte flyktningkroner på årets bistandsbudsjett.

Utdanningssatsing.

I 2013 var bistanden til utdanning 1,7 milliarder kroner. Siden har den økt gradvis, til 2,85 milliarder kroner i 2016. I forslaget til statsbudsjett for 2017 foreslår regjeringen en økning på nærmere 550 millioner kroner, til 3,4 milliarder kroner.

Strømmestiftelsen er meget godt fornøyd med satsing på utdanning og at det ikke blir kutt for norske utviklingsorganisasjoner:

– Det er også bra at yrkesopplæring ser ut til å være en viktig del av utdanningssatsingen, sier generalsekretær i Strømmestiftelsen, Øyvind Aadland.

Savner sult-satsing.

Caritas Norge savner konkrete tiltak rettet mot de rundt 800 millioner som sulter i verden i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017:

– Statsbudsjettet mangler en helhetlig og tydelig satsing på matsikkerhet og bekjempelse av sult. Sult er verdens største løsbare problem og utryddelse av sult er et av FNs viktigste bærekraftsmål, sier Marit Sørheim, leder for internasjonal avdeling i Caritas Norge.

Flyktningrådet gir terningkast 6 for bevilgningen til global utdanning, 4 for økningen til humanitært arbeid, men bare terningkast 2 for liten vilje til å ta imot flere kvoteflyktninger.