«Vi må legge godt til rette for å få barn i studietiden og tidlig i karrieren.» sa statsminister Erna Solberg i sin nyttårstale.

– Du må nesten velge mellom barn og studier slik situasjonen er for studenter med barn nå, sier KrFU-leder Martine Tønnessen.

Mer stønad til studentforeldre er nødvendig, mener hun. Dessuten må utdanningsinstitusjonene bli mer fleksible.

LES OGSÅ: Studenter tier om tro

Mer penger

I Granavollenplattformen skriver regjeringen at engangsstønaden til foreldre skal økes til grunnbeløpet i folketrygden (1G), og dermed også justeres årlig for prisvekst. Tønnessen mener at det ikke er nok.

– Førsteprioritet er at de i det første statsbudsjettet knytter engangsstønaden til 1G, men det er for stort gap opp til det maksimale beløpet på 6G som de i jobb får i foreldrepenger, sier hun.

Derfor mener hun at engangsstønaden må økes til 2G.

LES OGSÅ: Kø hos studentpsykologer, må gå til studentpresten

Rettigheter

Norsk studentorganisasjon (NSO) ønsker også at engangsstønaden skal økes til 2G. I tillegg mener de at det må følge med rettigheter i folketrygden i utbetalingene til studenter.

– Stipendet i Lånekassen gir ingen opptjening til rettigheter for andre velferdstjenester, på samme måte som yrkesinntekt gjør. Det gjør studenter med barn sårbare, og den beste måten de kan få de rettighetene på er gjennom deltidsjobb, sier NSO leder Håkon Randgaard Mikalsen.

Lederen av Høyres studenter, Andreas Oftedal, tror at en økning av det månedlige foreldrestipendet vil gjøre situasjonen bedre for de studentene som er dårligst stilt økonomisk.

– Siden det er behovsprøvd, gjør det at de som trenger det mest får størst økning. Vi vil doble minstesatsen fra 1.600 kroner til rett under 3.000 kroner i måneden, sier han.

LES OGSÅ: Hun er studentprest, også for muslimer

Ikke gjennomslag

Barne- og familieminister Ropstad skulle gjerne levert på kravet om engangsstønad på 2G.

– KrF ønsker 2G, men det fikk vi ikke gjennomslag for på Granavollen. 1G vil være et godt løft, KRF har sørget for tredobling av engangsstønaden de siste tre årene, sier han.

Likevel mener han at det bør være mulig å få barn med en engangsstønad på 1G.

– Det er ikke så mye hvis du sammenligner med gjennomsnittlig startlønn?

– Det er klart at for eksempel 400.000 kroner er mer, men studenter er i en litt annen livssituasjon hvor man er vant til å leve på litt mindre. Det er trangt, men jeg er overbevist om at studenter kan være gode foreldre og omsorgspersoner, selv med en litt trangere økonomi enn andre. De fleste har en partner i tillegg, som kan være i en annen livssituasjon og bidra med en inntekt, sier han.

LES OGSÅ: Professor: Studenter jobber ikke hardt nok

Foreldrerollen

Ordningen for studenter med barn er gode, mener han, men regjeringen jobber med å gjøre dem bedre.

– Vi studerer mer og lenger, derfor må vi ha ordninger som gjør det naturlig å kombinere studier med å stifte familie og få barn, sier Ropstad.

Han tror det må gjøres noe med hvordan unge ser på foreldrerollen.

– Jeg er redd for at det lages et bilde av at unge ikke er gode foreldre, og at det er mer korrekt å få barn når hus, hytte og bil er på plass, sier Ropstad.