Religion

Krever at barnevernet sikrer religiøs kontinuitet

Når barn plasseres i fosterhjem som ikke gjenspeiler deres religiøse identitet, må barnevernet dokumentere hvordan denne ivaretas, mener Norsk Innvandrerforum.

Bilde 1 av 2

– Man bør som hovedregel plassere barn i fosterhjem som har samme kulturelle, religiøse, språklige og etniske bakgrunn som barnet, sier Athar Ali. Han er styreleder og talsperson for Norsk Innvandrerforum, en organisasjon som arbeider for et flerkulturelt og antirasistisk samfunn.

I sitt forslag til ny barnevernslov foreslår Barne- og likestillingsdepartementet en ny bestemmelse som skal sikre at barnevernet tar hensyn til barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn på alle stadier av en barnevernssak. I dagens lov gjelder disse forholdene kun ved valg av fosterhjem eller institusjon. Departementet håper at forslaget kan bidra til bedre samarbeid mellom barnevernet og familier og økt tillit til barnevernet.

LES MER: Vil ha muslimske fosterhjem

Lite forpliktende

Norsk Innvandrerforum mener utkastet ikke går langt nok og frykter at formuleringen «ta hensyn til» blir for svak.

– Den er lite forpliktende. Den sier at man bør ta hensyn til, uten å presisere hva det innebærer. Den legger ikke noe krav til dokumentasjon på hvordan man skal gjøre det, sier Ali.

I fjor skrev Vårt Land om en undersøkelse fra NOVA som viste at barns religiøse bakgrunn tas lite hensyn til når de plasseres i fosterhjem i Oslo og Akershus. Norsk Innvandrerforum krever at barnevernstjenesten skal dokumentere på hvilken måte de har tatt hensyn til barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn.

– I lovforslaget legger man ikke vekt på hvilken betydning det kan ha for barnets identitetsutvikling. Det skyldes manglende kulturkompetanse og kultursensitivitet hos barnevernet. Man har ikke nok kunnskap og bevissthet om det, sier han.

Fosterhjemstjenesten har tidligere uttalt at de ønsker at flere familier med minoritetsbakgrunn skal stille seg til rådighet som fosterfamilier. Ali mener det er myndighetenes og barnevernets oppgave å sørge for dette.

– Hvis et muslimsk barn plasseres i et etnisk norsk fosterhjem så må fosterfamilien og barnevernet sørge for at barnet får opplæring i sin religion og morsmål, sier han og legger til:

– Jeg er klar over at det kan by på utfordringer, men vi må se hva som er det beste for barnet, sier Ali, som heller ikke vil skyve under teppet at skadelig religionsutøvelse i noen tilfeller kan være en del av årsaken til at barn skal plasseres i fosterhjem.

– Dersom utøvelsen av religion i familien er til skade for barnet, så kan man plassere barnet i en annen familie som praktiserer religionen på en annen måte, sier han.

LES MER: – Barnevernet overser barns tro

Barnets interesse

Anja Bredal er forsker ved NOVA og har sammen med Monica Five Aarset skrevet rapporten «Omsorgsovertakelser og etniske minoriteter». I rapporten gjennomgår de barnevernssaker i fylkesnemndene. Hun mener man ofte tenker at hensynet til kultur, språk og religion handler om foreldrenes interesser, men mener det kan også være i barnets interesse.

– Foreldre som fortsatt har foreldreansvar skal etter loven ha innflytelse på barnas religiøse og kulturelle oppdragelse. Men barna er kulturelle, språklige, etniske og religiøse vesener, og avhengig av barnets alder vil barn kunne ha en egen mening om sitt forhold til tro. Barn må få lov til å uttale seg om de ønsker å praktisere sin religion, sier hun.

I deres forskning har de sett at barnevernet og fylkesnemnda har en tendens til å koble religiøs og kulturell kontinuitet til samvær med familien.

– Det er uheldig, særlig for de barna som har et negativt forhold til familien sin eller skal ha lite eller ikke samvær.

I en del tilfeller vil barn kanskje ta avstand fra sin religion fordi de assosierer den religionen med familien de kommer fra, forteller Bredal.

– Da er det viktig fosterfamilien og barnevernet kommuniserer en positiv holdning til religion og ikke en fordømmende holdning, sier hun og legger til:

– Fosterfamilier har et selvstendig for å vedlikeholde og sikre kontinuitet i religiøs tilhørighet. For eksempel ved å legge til rette for at barnet kan gå i kirken eller i moskeen.

LES MER: Trenger fosterhjem hos familier med minoritetsbakgrunn

Avdekker omsorgssvikt

Norsk Innvandrerforum mener kulturkompetanse og kultursensitivitet må sikres bedre i fylkesnemndene, som er et uavhengig statlig organ som avgjør bestemte saker etter barnvernloven. De foreslår også at det skal benyttes fagkyndige med flerkulturell kompetanse i saker om omsorgsovertakelser i etniske minoritetsfamilier. Bredal er enig i at det er viktig at barnevernstjenesten gjenspeiler mangfoldet i samfunnet.

– Barnevernet trenger flere medarbeidere med etnisk minoritetsbakgrunn. Det betyr ikke at man ikke skal ha en formell kompetanse og at bare de med minoritetsbakgrunn skal jobbe med minoritetssaker, sier hun.

Hun mener kulturkompetanse også trengs for å avdekke hvor alvorlig omsorgssvikt kan være og for å hindre at barn flyttes fra familien uten tilstrekkelig grunn.

– For eksempel når det gjelder æresrelatert vold som særlig en del minoritetsjenter opplever, sier hun.

Hva kan gjøres for å forbedre forholdet mellom Barneverntjenesten og minoritetsfamilier?

– Det mest grunnleggende er å praktisere respekt, tillit og åpenhet både på individnivå og institusjonsnivå, sier Bredal.

---

Barnevernsloven

  • Forslag til ny barnevernslov har vært på høring. Høringsfristen var 1. august.
  • Høringsnotatet legger økt vekt på forebygging og tidlig innsats, og på at barnevernet skal bygge på ressursene som finnes rundt barnet.
  • Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 (barnevernloven) har som formål å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid, samt at barn og unge skal sikres trygge oppvekstvilkår.
  • Barnelovens bestemmelser omfatter alle som oppholder seg i Norge og som er under 18 år. I noen tilfeller kan barn som har fylt 18 år få hjelp fram til de er 23 år hvis de samtykker.
  • De statlige barnevernsmyndighetene består av departementet, Barne-, ungdoms- og familieetaten og fylkesmennene.
  • Kilde: Snl.no, Lovdata og Regjeringen.no

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion