Nyheter

Kraftig fall i søking til abortnemnd

Advarslene i 2017 var tydelige: Nemndkutt svekker kvinners abortrett. I Sogn og Fjordane gikk tallet på nemndsøknader ned fra 16 til 2 på ett år.

– Jeg ønsker ikke å spekulere i hvorfor det har vært færre kvinner fra Sogn og Fjordane som ber om nemndbehandling, men det var viktig for oss å konstatere at det har skjedd, sier direktør Susanne Albrechtsen
 på Kvinne­klinikken på Haukeland universitetssjukehus til Vårt Land.

I Norge er det selvbestemt abort fram til uke 12. Etter uke 12 må gravide søke om å få utført en senabort. Ønsket fremmes til en abortnemnd, en såkalt primærnemnd. I denne sitter to leger, en kvinne og en mann.

Variasjon fra år til år

Utviklingen i det Folkehelseinstituttet (FHI) om­taler som «nemndbehandla svangerskapsavbrot» varierer veldig i årene 2010-2018:

 

– 2019-tallene blir klare i mars, opplyser overlege Mette Løkeland i Abortregisteret i FHI.

Bekymringsbrev fra Haukeland

Lenge hadde Norge­ 35 nemnder som vurderte senaborter. Men fordi kvaliteten på dem varierte kraftig, bestemte helseminister Bent Høie (H) seg for å redusere antallet. Arbeidet med reduksjon startet i 2017 – og i Helse Vest har man redusert fra fire til kun to abortnemnder, en i Stavanger, en i Bergen – og ingen i Sogn og Fjordane.

Nå viser ferske tall fra Haukeland universitetssjukehus at da Helse Vest reduserte tallet nemnder, gikk tallet på nemndsøkende kvinner fra Sogn og Fjordane – til nemnda i Bergen – markant ned fra 2018 til 2019.

– Vi har i 2019 kun nemndbehandlet 2 begjæringer fra Sogn og Fjordane, opplyser klinikkdirektør Albrechtsen
 på Haukeland i et brev til Helse­direktoratet.

I 2018 behandlet nemnda i Sogn og Fjordane hele 16 søknader. Ved årsskiftet 2018-2019 ble nemnda på Førde sjukehus lagt ned.

– Nå har vi gjort Helsedirektoratet oppmerksomme på fakta, og så er det opp til dem å gjøre det arbeidet som må til for å få kunnskap om hvorfor det har vært en markant nedgang, sier Albrechtsen
 til Vårt Land.

Løkeland i Abortregisteret forteller at de vil studere 2019-tallene for nemndbehandlede aborter ekstra nøye i og med at Norge får færre nemnder (se egen sak).

Trekker fram likebehandling

I brevet til Helsedirektoratet oppfordrer Albrechtsen og Grete Iversen, abortnemndsleder på Haukeland, direktoratet «til å se på ­mulige forklaringer til denne reduksjonen i antall nemndsbehandlede aborter i Sogn og Fjordane fra 2018 til 2019».

Begge er opptatt av at kvinner skal ha lik nemndbehandling:

– Vi håper at dere har anledning til å vurdere dette da det jo var en intensjon om å oppnå likere nemndbehandling som var bakgrunnen for reduksjon i ­antall nemnder, skriver de to.

Kvinner som ikke ønsker å reise og møte nemnd, kan gjennomføre nemndmøter ved hjelp av video.

Sterke innvendinger i høringsrunde

Før helseminister Høie avgjorde at Norge skulle ha langt færre nemnder, ned fra 35 til 15, ble forslaget sendt på høring i 2017.

Stiftelsen Amathea, en veiledningstjeneste for gravide, brukte harde ord mot nemndkutt. De mente det var «et kvinne­fiendtlig forslag»: «Kvinnen i Distrikts-Norge, og da særlig i de nordligste delene av landet vil bli hardest rammet. Terskelen for å søke senabort er for mange kvinner allerede høy, og vil sannsynligvis bli enda høyere­ dersom man må reise over en lengre strekning for å møte nemnden».

Kvinnefronten sa seg enig: «I staden for å følgje opp nemndene og krevja at dei endrar praksis og set av tilstrekkeleg tid til desse­ nemndene så skal kvinnene bruka meir av si tid på å reisa og venta på ei vurdering. Dei er i ein sårbar situasjon. Ikkje alle har gode ressursar rundt seg, ikkje alle vil skjøna kvifor dei må reise vekk (...).»

Veiledningsorganisasjonen Sex og samfunn mente «at en ­reduksjon av antall primærnemnder vil føre til at kvinner som allerede befinner seg i en sårbar situasjon belastes ytter­ligere». Sex og samfunn sa ­videre at «dersom nemndsystemet skal opprettholdes, bør det være flere­ og ikke færre primærnemnder. Flere nemnder vil gjøre det ­enklere for kvinner å møte i nemnden, dersom de ønsker dette».

Ordre fra helseministeren

Høie lyttet ikke til innvendingene og i 2017 ba han de fire helseregionene, Nord, Midt, Vest og Sør-Øst om å følge ­anbefalingen fra Helsedirektoratet om å kutte i antall nemnder:

«Etter at endringene i abortforskriftene var fastsatt, ba ­departementet de regionale helseforetakene om å redusere­ ­antall sykehus med primærnemnder», skrev Høie i et brev til Stortinget i 2018.

Helsedirektoratet har ikke svart på brevet fra Hauke­land, men avdelingsdirektør ­Torunn Janbu opplyser at man «er i gang med å se på mulige årsaker».

– Som Kvinneklinikken skriver, kan en medvirkende faktor være at kvinnene fra Sogn og Fjordane velger et annet sykehus enn Haukeland. Det vet vi ikke svar på før abortstatistikken kommer i mars.

MER OM ABORT:

• Starter abortslag i Stortinget

• Abortlover under press øst i Europa

• Helseregioner har lagt ned ti nemnder

---

Primærnemnder

  • Norge hadde 35 primærnemnder, eller abortnemnder, i 2017.
  • Da avgjorde helseminister Bent Høie (H) at tallet skal ned for å høyne kvaliteten på arbeidet til nemndene.
  • To helseregioner har kuttet ferdig, Vest og Midt.
  • Nord og Sør-Øst skal kutte ferdig i år.

---

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter