– Jeg ønsker ikke å spekulere i hvorfor det har vært færre kvinner fra Sogn og Fjordane som ber om nemndbehandling, men det var viktig for oss å konstatere at det har skjedd, sier direktør Susanne Albrechtsen på Kvinneklinikken på Haukeland universitetssjukehus til Vårt Land.
I Norge er det selvbestemt abort fram til uke 12. Etter uke 12 må gravide søke om å få utført en senabort. Ønsket fremmes til en abortnemnd, en såkalt primærnemnd. I denne sitter to leger, en kvinne og en mann.
Variasjon fra år til år
Utviklingen i det Folkehelseinstituttet (FHI) omtaler som «nemndbehandla svangerskapsavbrot» varierer veldig i årene 2010-2018:
– 2019-tallene blir klare i mars, opplyser overlege Mette Løkeland i Abortregisteret i FHI.
Bekymringsbrev fra Haukeland
Lenge hadde Norge 35 nemnder som vurderte senaborter. Men fordi kvaliteten på dem varierte kraftig, bestemte helseminister Bent Høie (H) seg for å redusere antallet. Arbeidet med reduksjon startet i 2017 – og i Helse Vest har man redusert fra fire til kun to abortnemnder, en i Stavanger, en i Bergen – og ingen i Sogn og Fjordane.
Nå viser ferske tall fra Haukeland universitetssjukehus at da Helse Vest reduserte tallet nemnder, gikk tallet på nemndsøkende kvinner fra Sogn og Fjordane – til nemnda i Bergen – markant ned fra 2018 til 2019.
– Vi har i 2019 kun nemndbehandlet 2 begjæringer fra Sogn og Fjordane, opplyser klinikkdirektør Albrechtsen på Haukeland i et brev til Helsedirektoratet.
I 2018 behandlet nemnda i Sogn og Fjordane hele 16 søknader. Ved årsskiftet 2018-2019 ble nemnda på Førde sjukehus lagt ned.
– Nå har vi gjort Helsedirektoratet oppmerksomme på fakta, og så er det opp til dem å gjøre det arbeidet som må til for å få kunnskap om hvorfor det har vært en markant nedgang, sier Albrechtsen til Vårt Land.
Løkeland i Abortregisteret forteller at de vil studere 2019-tallene for nemndbehandlede aborter ekstra nøye i og med at Norge får færre nemnder (se egen sak).
Trekker fram likebehandling
I brevet til Helsedirektoratet oppfordrer Albrechtsen og Grete Iversen, abortnemndsleder på Haukeland, direktoratet «til å se på mulige forklaringer til denne reduksjonen i antall nemndsbehandlede aborter i Sogn og Fjordane fra 2018 til 2019».
Begge er opptatt av at kvinner skal ha lik nemndbehandling:
– Vi håper at dere har anledning til å vurdere dette da det jo var en intensjon om å oppnå likere nemndbehandling som var bakgrunnen for reduksjon i antall nemnder, skriver de to.
Kvinner som ikke ønsker å reise og møte nemnd, kan gjennomføre nemndmøter ved hjelp av video.
Sterke innvendinger i høringsrunde
Før helseminister Høie avgjorde at Norge skulle ha langt færre nemnder, ned fra 35 til 15, ble forslaget sendt på høring i 2017.
Stiftelsen Amathea, en veiledningstjeneste for gravide, brukte harde ord mot nemndkutt. De mente det var «et kvinnefiendtlig forslag»: «Kvinnen i Distrikts-Norge, og da særlig i de nordligste delene av landet vil bli hardest rammet. Terskelen for å søke senabort er for mange kvinner allerede høy, og vil sannsynligvis bli enda høyere dersom man må reise over en lengre strekning for å møte nemnden».
Kvinnefronten sa seg enig: «I staden for å følgje opp nemndene og krevja at dei endrar praksis og set av tilstrekkeleg tid til desse nemndene så skal kvinnene bruka meir av si tid på å reisa og venta på ei vurdering. Dei er i ein sårbar situasjon. Ikkje alle har gode ressursar rundt seg, ikkje alle vil skjøna kvifor dei må reise vekk (...).»
Veiledningsorganisasjonen Sex og samfunn mente «at en reduksjon av antall primærnemnder vil føre til at kvinner som allerede befinner seg i en sårbar situasjon belastes ytterligere». Sex og samfunn sa videre at «dersom nemndsystemet skal opprettholdes, bør det være flere og ikke færre primærnemnder. Flere nemnder vil gjøre det enklere for kvinner å møte i nemnden, dersom de ønsker dette».
Ordre fra helseministeren
Høie lyttet ikke til innvendingene og i 2017 ba han de fire helseregionene, Nord, Midt, Vest og Sør-Øst om å følge anbefalingen fra Helsedirektoratet om å kutte i antall nemnder:
«Etter at endringene i abortforskriftene var fastsatt, ba departementet de regionale helseforetakene om å redusere antall sykehus med primærnemnder», skrev Høie i et brev til Stortinget i 2018.
Helsedirektoratet har ikke svart på brevet fra Haukeland, men avdelingsdirektør Torunn Janbu opplyser at man «er i gang med å se på mulige årsaker».
– Som Kvinneklinikken skriver, kan en medvirkende faktor være at kvinnene fra Sogn og Fjordane velger et annet sykehus enn Haukeland. Det vet vi ikke svar på før abortstatistikken kommer i mars.
MER OM ABORT:
• Starter abortslag i Stortinget
• Abortlover under press øst i Europa
• Helseregioner har lagt ned ti nemnder
---
Primærnemnder
- Norge hadde 35 primærnemnder, eller abortnemnder, i 2017.
- Da avgjorde helseminister Bent Høie (H) at tallet skal ned for å høyne kvaliteten på arbeidet til nemndene.
- To helseregioner har kuttet ferdig, Vest og Midt.
- Nord og Sør-Øst skal kutte ferdig i år.
---