Koronastille ved Notre-Dame

En hel verden fulgte med i gru da flammene slukte taket på Notre-Dame den 15. april i fjor.

Ett år senere står byggekranene stille. Det kan spolere president Emmanuel Macrons ambisiøse tidsplan for gjenoppbyggingen av den ikoniske katedralen i Paris.

Macrons mål har vært å gjenåpne Notre-Dame innen fem år, før OL i Paris i 2024.

Men koronaepidemien har nå ført til full stans i arbeidet.

Var allerede forsinket

Arbeidet var allerede flere måneder forsinket på grunn av problemer med å få renset området. Mer enn 300 tonn med bly fra taket smeltet i brannen, og katedralen er nå dekket av giftpartikler som har vist seg vanskelige å fjerne.

Samtidig er selve strukturen skjør selv om man har forsøkt å sikre den. I vinter måtte arbeidet ved katedralen stanses flere ganger fordi vinden blåste for hardt.

De 60–70 arbeiderne som normalt er i sving på stedet, har ikke engang fått fjernet stillaset som sto i katedralen da brannen brøt ut. Stillasrørene smeltet sammen i infernoet, som startet mens det pågikk arbeid i katedralen for å renovere taket.

Planen er nå å få på plass et midlertidig tak for å beskytte de dyrebare kunstverkene i katedralen fra regnet. Men det gamle stillaset må fjernes før dette kan skje.

Ønsker å gjenoppta arbeidet

Brannårsaken er ennå ikke fastslått, men etterforskerne mistenker at sigarettglør eller en elektrisk feil kan være forklaringen.

Det er Jean-Louis Georgelin, en femstjerners general med katolsk bakgrunn, som leder gjenoppbyggingen. Han håper på å få gjenopptatt arbeidet snart, iallfall for de såkalte ekornene, som henger i tau for å nå fram til områder hvor det er for farlig å gå.

– For disse teknikerne, disse trapesartistene, er sosial distansering en del av jobben, sier Georglin til nyhetsbyrået AFP.

Mye gjenstår

I selve skipet er mye allerede ryddet. Det gjorde det mulig for erkebiskop Michel Aupetet å holde en liten seremoni i katedralen på langfredag.

Men svært mye gjenstår, og sjefarkitekt Philippe Villeneuve frykter at uforutsette utfordringer kan oppstå etter hvert som arbeidet skrider fram.

En oppgave som allerede er kjent, er at hele orgelet må demonteres og de nærmere 8.000 orgelpipene renses nøye for blystøv som falt ned da taket og spiret kollapset.

Men Georglin har fortsatt tro på at katedralen kan åpnes igjen i april 2024, slik planen har vært.

– Mange folk har sagt at vi blir nødt til å kutte svingene for å rekke det på fem år. Det er ondsinnede kommentarer. Det er et spørsmål om å jobbe iherdig, uten å nøle, sier han.

Uenighet om stilvalg

Et annet vanskelig dilemma må fortsatt løses: Skal katedralen gjenoppbygges akkurat som den var, med tradisjonelle teknikker og materialer, eller skal moderne utstyr og ekspertise inn?

President Macron har sagt at han er for å gi det nye spiret et moderne preg.

Sjefarkitekt Villeneuve har på sin side kontant avvist ideer som å bygge spiret av glass eller å bygge en takhage, og meningsmålinger tyder på at franskmenn flest deler hans mer konservative tilnærming til gjenoppbyggingen.

På grunn av koronaepidemien er det ikke planlagt noen offisiell markering av årsdagen for brannen.

• Les mer om hvordan reliøse valfartssteder stengte ned i påsken.

---

Fakta:

---