Kom med millionsedler og ba Oljefondet bli grønt

«Jeg vil at min del av Oljefondet skal bidra til å løse klimaproblemene – ikke skape dem». Det har 8.207 personer skrevet under på, og dermed utnevnt seg selv til «klimamillionærer». Som innbyggere i Norge kan man se det slik at de for øyeblikket eier over 1,3 millioner kroner hver av Oljefondet. Det blir til sammen over 10 milliarder kroner.

Onsdag hadde Stortingets finanskomité et lukket møte for å gå dypere inn i veivalgene for Oljefondet framover. Der møtte Changemakers nestleder Ingrid Holmedahl for å overrekke komitéleder Hans Olav Syversen (KrF) to kofferter med 8.207 millionsedler, med underskrifter fra «klimamillionærer».

– Med disse millionene, eller over 10 milliarder som det blir til sammen, har du sjansen til å la Oljefondet ta løpefart inn i det grønne skiftet, sa Holmedahl, og muntre smil bredte seg blant komiteen og de inviterte fagfolkene.

Nei takk

Kampanjen for å verve «klimamillionærer» har i år vært en del av Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. I et filmklipp har Kirkens Nødhjelp laget en tenkt scene der en oljedirektør med synkende inntekter spør rådgiveren sin hvordan de skal overleve. Hun sier at hvis det norske Oljefondet investerer, er de reddet. Direktøren spør hvem eierne er, og rådgiveren svarer at det er vanlige folk – mange vanlige folk.

– Bare gi meg den første på telefonen, sier oljedirektøren.

Han kommer til en ung kvinne som er ute og går tur i snøværet. Hun svarer:

– Nei takk, jeg er klimamillionær.

LES MER: – Dagens kullkrise kan bli en vekker for oljebransjen

Folkestøtte

Holmedahl fortalte finanskomiteen at det hadde vært lett å få folk til å støtte saken. Hun viste også til en meningsmåling fra 2014. Meningsmålingsbyrået Opinion spurte hvor viktig det er at Oljefondet, ut over å komme norsk velferd til gode, investerer i ren energi. 72 prosent svarte at det var viktig eller svært viktig.

– Dette viser at det er bred folkelig støtte for å gjøre Oljefondet grønt, sa Holmedahl.

LES OGSÅ: – Holder Oljefondet unna grønt skifte

Nye investeringer

Et av spørsmålene Stortinget vurderer, er om regjeringen skal åpne for at Oljefondet kan investere i også veier, kraftforsyning og flyplasser som ikke er prosjekter på børs, men såkalte unoterte infrastrukturinvesteringer. En del av investeringene i fornybar energi er unotert infrastruktur.

En ekspertgruppe har anbefalt en slik mulighet, og Norges Bank har i et brev bedt om at regjeringen åpner for dette. Men da finansminister Siv Jensen la fram stortingsmeldingen om Oljefondet i begynnelsen av april, var føringen derfra et nei.

Finansdepartementet viste til at investeringer i infrastruktur kunne påføre den norske stat omdømmeproblemer hvis prosjektene viste seg å bygge på korrupsjon, eller at stater kan endre priser og andre forutsetninger som endrer lønnsomheten, og dermed gjør det mer risikabelt å forplikte seg til langvarige investeringer.

Leder for finanskomiteen, Hans Olav Syversen, sa til Vårt Land forrige uke at både han og komiteen ønsker å vite mer før den lander i denne saken. KrF har tidligere argumentert for at Oljefondet må få større mulighet til å investere i infrastruktur i fattige land og i fornybar energi.

KrF og Venstre hadde mulighet til å få resten av Stortinget med seg imot regjeringen våren 2014 da et flertall på Stortinget ønsket å trekke Oljefondet ut av kull. Da ble KrF og Venstre enige med regjeringen om å utrede spørsmålet nærmere og mer bredt, og stemte nei. I 2015 vedtok Stortinget å trekke Oljefondet ut av visse kullselskaper og energiselskaper med mer enn 30 prosent av energimiksen fra kull.

LES MER: Departementet som sier nei, nei, nei

Alle enige

Yngve Slyngstad, leder for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (Oljefondet), sa på et seminar arrangert av Greenpeace og Framtiden i våre hender tirsdag, at det er lett for Oljefondet å gjøre endringer, når bare politikerne har funnet et svar. Han understreket at Oljefondet er verdier som tilhører hele det norske folk, og at det er politikernes oppgave å komme fram til hva befolkningen samlet mener er en ansvarlig måte å forvalte fondet på.

– Da kan man bygge på en enighet som gjør at fondet står mye mer solid. Det må være en kontinuerlig dialog om hvordan man skal forvalte fondet, og vi må holde fast på den strategien vi har inntil vi som befolkning er enige om å endre på den, sa Slyngstad.

Han viste til at den første endringen av kurs for Oljefondet kom i 2004 da fondet ble pålagt å følge visse etiske retningslinjer. Senere har det blitt vedtatt å trekke Oljefondet ut av selskaper som driver med tobakk, klasevåpen og palmeolje, blant annet.

Finansdepartementet advarer om at slike investeringer er mer utsatt for politiske forhold i landene investeringene gjøres. Det kan i verste fall vise seg å være korrupte forhold i prosjektene, eller statene kan velge å endre priser og forutsetninger, mens den type prosjekter ikke er noe Oljefondet kan trekke seg raskt ut av hvis det skulle være aktuelt.