Nyheter

Knuser sytemyte

Arbeidsledige syter ikke over helsen. De kunne tvert imot klaget mer, viser norsk studie.

– Nå har vi samfunnsmedisinere tilbakevist den myten ganske mange ganger, humrer NTNU-professor Steinar Krokstad, før han legger til,

– Men den er der fortsatt.

Vi har alle hørt omkvedet: Folk på stønadsordninger må ta seg sammen. Krokstad mener tvert imot de kunne klaget mer.

LES OGSÅ: Hvorfor er du så sint på navere?

Undervurderer egne helseproblemer

Sammen med Christoffer Holseter og Terje Andreas Eikemo har studert befolkningsundersøkelser, og sett om helsetilstanden folk rapporterer inn stemmer overens med virkeligheten.

Studien som er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening viser blant annet at:

• Folk i lavstatusyrker treffer like godt med vurderingen av egen helse som folk i høystatusyrker. Det samme fant forskerne da de sammenlignet inntektsgrupper.

• Arbeidsledige undervurderer egne helseproblemer kraftig. Arbeidsledige menn hadde tre ganger høyere dødelighet enn forventet, kvinner to ganger høyere.

– Det finnes ingen tvil om funnene. Vi sammenlignet nesten hele den nordtrønderske befolkningens selvrapporte helse mellom 1984 til 1986 med når de faktisk døde, sier professoren.

Følg oss på Facebook og Twitter!

De kunne sett på nyere undersøkelser, men da ville tallene blitt mer usikre, fordi mange fortsatt lever.

– Vårt erfaring tilsier at mønsteret er stabilt.

LES OGSÅ: Mindre like enn vi tror

Klasseforskjeller

Studien setter fingeren på noen ubehagelige helsefakta som gjerne forsøkes bortforklart, hevder Krokstad.

– For eksempel at sosial ulikhet har så mye å si for helse.

Bør folkehelsearbeidet endres?

– Helsekonsekvensene av sosial ulikhet er en kronisk hodepine. Til tross for at vi har gode systemer som muliggjør god helse for alle, er det noen mønstre som trenger konstant oppmerksomhet.

LES OGSÅ: Antall dollarmillionærer doblet siden finanskrisen

Tiltak bommer

Hodepinen gjelder ifølge professoren både folks adferd og myndighetenes tiltak:

• Jo lavere utdanning, yrkesstatus og lønn, desto flere røyker, drikker for mye, mosjonerer for lite og spiser for dårlig.

• Myndighetenes tiltak treffer dem som trenger det minst, fordi det er lettere å tilrettelegge for dem. De som trenger dem mest har kompliserte og sammensatte helseproblemer.

Ulikheten i både dødelighet og inntekt økte mellom 1960 og 2000, ifølge Krokstad.

LES OGSÅ: Biskop: Vi må betale mer skatt

– Må skattlegge rike

Derfor er det fortsatt helsegevinster å hente fra utjevningspolitikk i Norge, hevder professoren. Han mener de av oss med høye inntekter bør betale «litt mer» skatt for å gi de som ikke klarer seg på arbeidsmarkedet et løft:

– Jevnere fordeling ville ført til bedre gjennomsnittlig helse. Det har faktisk OECD også sagt.

Krokstad viser til at OECD har gått fra å kritisere norske velferdsordninger for å være så dyre at de setter vår økonomiske fremtid i fare, til å si at gode trygdeordninger er viktige for innovasjon.

– For å ha gode trygdeytelser som folk kan leve godt av, må vi ha et visst skattenivå for høyere inntektsgrupper.

Er alle kollegene dine enige i dette?

– I fagfeltet vårt er vi ganske enige om hva som virker i folkehelsepolitikken.

– Hvordan gjør Norge det sammenlignet med andre europeiske land?

– Til tross for at Nord-Europa har hatt en bedre sosial- og fordelignspolitikk enn Sør-Europa, har Sør-Europa faktisk mindre sosiale ulikheter i dødelighet. Det kan delvis forklares med mindre forskjeller i helseadferd. I Spania og Portugal røyker alle grupper omtrent like mye.

LES OGSÅ: Trolig flere fattige barn

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter