Antall dollarmilliardærer doblet siden finanskrisen

I 2009 var det 793 av dem. I 2014 er de 1.645. Verdens dollarmilliardærer har blitt dobbelt så mange under den verste finanskrisen i manns minne. Tallene er sammenstilt som et ledd i hjelpeorganisasjonen Oxfams kampanje, Even it Up (jevn det opp), og viser blant annet:

- Verdens 85 rikeste er like velstående som den fattigste halvparten av klodens befolkning. I fjor økte de formuen sin med 668 millioner dollar dagen.

- Mens de rikeste kom seg raskt etter at finanskrisen satte inn i 2008, har det store flertallet i befolkningen ikke fått del i den økonomiske veksten.

- Om de afrikanske landenes vekst- og ulikhetsnivå holder seg, vil ikke fattigdom være utryddet, etter Verdensbankens definisjon, før i 2075. I dag lever 358 millioner i ekstrem fattigdom i Afrika sør for Sahara.

LES OGSÅ: Vil flytte skatteletter fra milliardærer til millionærer

Konsensus

En konsensus vokser fram, skriver Oxfam. Fra Det internasjonale pengefondet (IMF), Verdensbanken og World Economic Forum, til paven og president Obama – alle mener de «dagens ekstreme ulikhetsnivåer er både økonomisk og sosialt skadelige.»

En rekke store økonomer, samfunnsaktører og organisasjoner slutter seg til initiativet.

I april skrev Vårt Land om en rapport fra den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas, som sammenstilte en rekke studier av finanskrisens ringvirkninger i Europa. Den viste at de svakeste settes i en dobbelt klemme:

– De rammes av en krise skapt av finanseliten.

– De rammes av EU-landenes sparepolitikk, som attpåtil ikke fungerer.

– At statsfinansene har bedret seg, betyr ikke nødvendigvis at folk flest får det bedre, sier samfunnsøkonomiprofessor, Kalle Moene, i dag.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Grotesk

Tallene i Oxfam-rapporten er «helt groteske», mener Moene, som er leder for ESOP – Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling ved Universitetet i Oslo.

– Verden er i en alvorlig ulikhetskrise, og dette er den alvorligste krisen, fordi mange andre henger sammen med den. Det er ikke sosialt og økonomisk bærekraftig, sier Moene.

I Norge er i overkant av 20 prosent av formuen eid av én prosent av befolkningen, fortalte forskningsleder Rolf Aaberge ved Statistisk sentralbyrå til Vårt Land i august.

– Inntektsandelen til den rikeste prosenten ligger i underkant av 10 prosent, sa Aaberge.

Inntektsandelen til de rikeste er dermed tilbake på samme nivå som rett etter krigen, ifølge forskningslederen. I etterkrigstiden og fram til nærmere 1990 gikk utviklingen i utjevnende retning, opplyser han.

LES OGSÅ: Spetalen varslet slutten for kapitalismen

Skatt

Oxfam regner med at om man skattla alle dollarmilliardærenes formuer med 1,5 prosent, ville det skaffe til veie 74 milliarder dollar. Det ville dekket inn pengene som mangler til gode formål som:

– Å sikre nøkkelhelsetjenester på verdensbasis i 2015, 37 milliarder dollar, ifølge Verdens helseorganisasjon.

– Å sikre universell, grunnleggende utdanning i 2015, 26 milliarder dollar, ifølge UNESCO.

Kalle Moene understreker at slike tall først og fremst er viktige påminnelser som sier noe om størrelsesforhold.

– Når alle tilsynelatende er enige om alvoret, hva hindrer dem da i å gjøre noe?

– Det kan du lure på. Særlig World Economic Forum er en samling meget rike og meget mektige personer. De rikeste kunne med et håndgrep endret noen av ulikhetene. Verdens rikdom øker, men ulikhetene øker så kraftig at fattigdommen bare i liten grad går ned.