Klimavinnere og klimatapere

– Det som skjer nå, er at alle sesonger endrer seg. Ser man klimaendringene fra dyrelivets perspektiv, endrer oppvarmingen livsgrunnlaget i tundraøkosystemet på en måte som skaper både klimavinnere og tapere, forteller Åshild Ønvik Pedersen.

Hun er forsker og økolog ved Norsk Polarinstitutt på Svalbard, og jobber med implementering av det som heter «Klimaøkologisk observasjonssystem for arktisk tundra» (COAT). Ønvik Pedersen har særlig ansvar for overvåkningsprogrammet for de spesielle reinsdyrene på Svalbard, svalbardreinen.

– Det at du får høyere temperaturer om vinteren gir oftere kraftigere og mer regnvær nå enn før på vinterstid. Da kan det skje to ting: Enten så blir tundraen isdekket så dyrene ikke finner mat – eller så er det mildt og så mye vind at snøen smelter og maten på tundraen kommer frem igjen.

LES OGSÅ: Overlater vi kloden til planteingeniørene?

Suksesshistorie

Man vet ikke helt omfanget av disse to prosessene ennå, men begge er gjeldende på Svalbard. Det kan se ut som prosessene har ulik styrke avhengig av hvor du er på Svalbard.

– Motstridende effekter fra klimaoppvarmingen kan gjøre at noen bestander av svalbardrein vokser, mens andre ikke gjør det. I overvåkningsområdet her i Adventdalen ser vi faktisk en firedobling fra 1979 og frem til i dag, sier Ønvik Pedersen.

Hun understreker at det som skjer med klimaet i Arktis er alvorlig, men at det også finnes såkalte klimavinnere – sånn som kanskje svalbardreinen er. Før reinen ble fredet i 1925 ble det anslått at det var rundt 1000 av dem igjen, nå har det blitt estimert rundt 22.000.

– Når man blir deprimert av å lese om klimaendringene, kan man også tenke litt på svalbardreinen. Den er en slags suksesshistorie der klimaendringene trolig har vært med på å akselerere bestanden i positiv retning gjennom bedre beiter og en kortere vintersesong.

Flere arter

– Det er noen vinnere og noen tapere når klimaet endrer seg. Klima er en langtidsting, det er ikke som en værmelding. Og det er nettopp dét vi sliter med. At vi har så korte tidsserier, sier Janne E. Søreide.

Hun er førsteamanuensis i marinbiologi ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), og leder et forskningsprosjekt om de minste organismene i fjordene på Svalbard, og hvordan klimaendringer med mindre sjøis påvirker dem.

– Et viktig arbeid vi gjør her på UNIS nå, er at vi kartlegger alle prøver vi har fra 25 år tilbake. Da er det mulig å si litt mer om trender.

Søreide forteller at når breene trekker seg tilbake, slik som på Svalbard, blir store nye områder tilgjengelig for kolonisering. I tillegg får man mindre isskuring av kysten når sjøisen ikke er der på samme måte, så taren kan vokse helt opp i fjæra. Når sjøtemperaturen i tillegg blir varmere blir det rett og slett mulig for mer tempererte arter å etablere seg her høyt nord.

– Det vi ser nå er at det blir mer og mer krill, som er en temperert art. Samtidig blir det mindre av andre dyreplanktonarter som er mer arktiske. Det samme ser vi på fiskesamfunnet. Mindre sjøis og lengre produktiv sesong gjør at matvinduet blir lengre og dermed klarer nordatlantiske arter seg bedre i høyarktiske strøk. Før døde de i løpet av vinteren, men nå med mindre sjøis er vinteren kortere.

LES MER: Kirke midt i et smeltende alterteppe

Høyere produktivitet. Oppvarmingen er altså ikke bare negativ for alle. Men de arktiske artene taper ofte i konkurransen med de mer tempererte, nordatlantiske artene.

– Vi ser imidlertid at noen arktiske arter har en oppadgående kurve nå, men blir det enda varmere kan denne oppadgående kurven fort snu og kanskje føre til en fullstendig krasj i populasjonen. Det finnes sjelden lineære sammenhenger på dette.

– Men du kan nesten høres litt optimistisk ut?

– Dette er jo ikke rett frem. Det blir høyere produktivitet, og mer fisk, som igjen kan åpne opp for nye næringer. Men hvilke spesifikke effekter det får avhenger av hvor du er i Arktis da det fins store regionale variasjoner. Det er alltid godt for noen og dårligere for andre. For den arktiske biodiversiteten er det ikke bra med oppvarming. Vi er blant annet redde for å miste den unike isfloraen og isfaunaen - små planter og dyr - som har tilpasset seg et liv inne i sjøisen.

Begge deler

– Hva er det farligste som kan skje?

– Jeg tenker at hvis vi får en stor endring i «timing» av viktige biologiske prosesser, så vil det komme tydelig frem oppover i næringskjeden fordi de må tilpasse seg grunnfundamentet. Den raske endringen er den mest kritiske nå. Det er alltid en evolusjon i verden. Spørsmålet er om klimaforandringene går i for raskt tempo slik at dyra ikke klarer å tilpasse seg raskt nok til endringene.

Åshild Ønvik Pedersen mener det er viktig med fokus på effekter av klimaendringene - både negative og positive.

– Bedre kunnskap vil gi myndighetene større mulighet til å sette inn tiltak som kan bidra til å redusere de negative effektene og øke de positive.

LES OGSÅ: Vi synder mot miljøet