Dilemmaet patriarken står i

Etter å ha møttes både i mars og april har presidenten i Ukraina nå gitt patriark Bartholomeus av Konstantinopel i Den ortodokse kirke en vrien sak i fanget.

I et brev ber president Petro Porosjenko patriarken godkjenne en selvstendig, ukrainsk, ortodoks kirke, løsrevet fra patriarkatet i Moskva, men med egen patriark i Kiev med tilknytning til patriarken i Konstantinopel.

– Hvis Konstantinopel skulle gå tungt inn i denne saken, er det en slags kirkepolitisk krigserklæring. Jeg kan ikke så lett se at patriark Bartholomeus skulle være villig til det, sier Thomas Arentzen, selv ortodoks og postdoktor ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Dype røtter

Forholdet mellom patriarken i Konstantinopel og patriark Kirill i Moskva er fra før anstrengt. Hvis Konstantinopel støtter en selvstendig ukrainsk kirke underlagt Konstantinopel, vil det svekke patriarkatet i Moskva.

– Hele Russland og den russiske kirke og folk regner sin historie tilbake til Kiev-riket, det første russiske riket. Det var også første gang at Russland ble kristnet, kan man si. For 1.000 år siden var dette området verken Russland eller Ukraina, sier Arentzen.

Han mener at patriark Bartholomeus nå er satt i en delikat situasjon. Kirkesplittelsen i Ukraina har lang historie og går flere tiår bakover.

– Det handler om kulturell identitet og tilhørighet, og dypest sett spørsmål som både er politiske, kulturelle og religiøse på samme tid: Hvem er vi som mennesker, og hvilken historie er vår historie, sier han.

Arntzen viser til at konflikten ikke handler om troslære, men hvordan kirken skal struktureres ut fra politiske endringer. Det har vært et tema som har fulgt Den ortodokse kirke lenge, gjennom oppløsning av imperier og dannelse av nye stater.

Mens Den katolske kirke har en pave som øverste leder for hele kirken, består Den ortodokse kirke av flere selvstendige kirker med egne patriarker. Men patriarken i Konstantinopel har status som først blant likemenn. Samtidig er patriark Kirill i Moskva den som har desidert flest medlemmer under sin paraply, anslagsvis rundt 146 millioner medlemmer. Det er ikke fritt for at det er en viss spenning mellom disse to tyngdepunktene. For den russisk-ortodokse kirken spiller kirken i Ukraina en viktig rolle, ikke bare i antall medlemmer.

Konfliktfylt

Noe av det som skaper problemer for ortodokse ukrainere, er Russlands annektering av Krim og innblanding i krigen i Øst-Ukraina kombinert med det tette forholdet mellom president Vladimir Putin og den russisk-ortodokse kirken og Moskva-patriarkatet. Ukrainere som er kritiske til Russland, liker dårlig at Russlands president har innflytelse på kirken de tilhører.

Berit S. Thorbjørnsrud er professor i Midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo og mener at Putin har forverret situasjonen, men at forholdet mellom Ukraina og Russland har vært konfliktfylt lenge, og i hvert fall siden 1917 da Ukraina ble en del av Russland.

Samtidig rører den ukrainsk-russiske kirkekonflikten ved forholdet mellom patriarkatene i Moskva og Konstantinopel.

– Moskva-patriarkatet sier at når patriarken i Konstantinopel regnes som først blant likemenn, er det bare snakk om et tegn på respekt, sier hun.

Økende oppslutning

For øyeblikket har Ukraina to ukrainsk-ortodokse kirker. Den ene har tilknytning til den russisk-ortodokse og Moskva-patriarkatet, forkortet UOK-MP, og er den offisielt anerkjente ukrainske ortodokse kirken. Den andre hevder å være en selvstendig kirke med egen patriark i Kiev, UOK-KP.

Men som et landområde ikke bare kan erklære seg som en stat, er også den ukrainske kirken UOK-KP avhengig av å bli godkjent av de andre ortodokse kirkene som selvstendig, eller autokefal, som det heter i Den ortodokse kirke. Ellers vil ikke denne kirken bli tatt inn i det globale ortodokse fellesskapet. Det er for å få en slik godkjennelse at Ukrainas president har bedt patriark Bartholomeus utstede en form for erklæring.

Ifølge nettstedet religioner.no har andelen ortodokse som oppgir at de tilhører UOK-KP, økt fra 22 prosent i 2010 til 43 prosent i 2018. I samme tidsrom har andelen som oppgir at de tilhører den Moskva-tilknyttede kirken, gått ned fra 35 til 19 prosent. Det går fram av spørreundersøkelser utført av Razumkov-senteret. I tillegg til disse to kirkevariantene finnes også en kirke som kaller seg Den ukrainske autokefale kirke (UAOK), som også støtter kravet om en selvstendig kirke med patriarkat i Kiev.

Usannsynlig

Patriarkatet i Konstantinopel har satt i gang en prosess for å vurdere spørsmålet. Den russisk-ortodokse kirken og UOK-MP har reagert kraftig på den ukrainske presidentens initiativ, og mener at han blander seg i indre anliggender. Arentzen er ikke overrasket over at presidenten engasjerer seg i spørsmålet. Men han tror det skal mye til at Ukrainas president og kirkene som vil bli selvstendige, får det som de vil.

– De må være inneforstått med at det er ganske usannsynlig at de får gjennomslag. Det vil ikke være lettere nå i den betente situasjonen i kjølvannet av fysisk krig i Ukraina, sier han.