Nyheter

Kjemper for religion på Oslo Pride

Flere religiøse organisasjoner holder seg borte fra homoparaden og festivalen 
Oslo Pride. Kirken på Pride føler seg oversett av den offisielle kirken.

Siste finpuss er i gang. Om få ­timer åpner festivalområdet til Oslo Pride, tidligere kalt «Skeive dager». Festivalen ønsker ­respekten og aksept for personer som har en annen seksualitet. Gruppen Kirken på Pride henger opp skiltet på standen sin.

Standplassen koster 40.000 kroner. Gruppen har ikke fått noen kristne organisasjoner til å støtte engasjementet økonomisk.

– Det er klart at en anerkjennelse og penger til å stå her fra et kristelig organ hadde betydd noe. Men så langt har vi blitt oversett, sier Sara Moss.

Hun er prest og lesbisk. For tre år siden tok hun initiativ til Kirken på Pride. De har i dag kun støtte fra paraplyorganisasjon LNU, som gir penger til norske barne- og ungdomsorganisasjoner.

LES OGSÅ: Tel Aviv Pride

Vil være motvekt

Men selv om ingen lover penger, har oppslutningen om initiativet hennes vokst år for år. På årets festival skal både prester, diakoner og mange frivillige stå på kirke­gruppens stand. De har også med seg en rekke kristne organisasjoner som Kirkens Bymisjon og Åpen folkekirke (se faktaboks).

– Vi ønsker å være en motvekt til dem som snakker ned homofili. Vi er en grasrotorganisasjon, men vi er også Den norske kirke. Vi har 16 menigheter og over 20 prester og fem diakoner med oss, sier Moss.

De skal også gå i opptoget på lørdag. Der skal også flere andre kristne organisasjoner delta, i tillegg til Svenska kyrkan i Norge og Skeiv verden.

LES OGSÅ: Ola (7) kan bli Kari (7)

Kirkerådet

Offisielt sett deltar ikke Den norske kirke på festivalen. Svein Arne Lindø, leder i Kirkerådet mener det likevel det er riktig å si at Kirken på Pride er en del av Den norske kirke.

– Men de er ikke et offisielt ­kirkelig organ. Skulle Den norske kirke som institusjon deltatt på noe slikt, måtte vi behandlet det i Kirkerådet, sier Lindø.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Må velge kamper

Heller ikke muslimske eller jødiske institusjoner er påmeldt. I Skeiv verden, den nasjonale organisasjonen for lebiske, homofile, bilfile, transpersoner og queer med minoritetsbakgrunn synes de ikke det er så rart.

– Det er klart vi ønsker oss ­offentlig støtte fra religiøse ledere.­ Men i vårt daglige ­arbeid har vi tett kontakt med flere personer i ulike religiøse institusjoner. Den typen samarbeid er viktigere enn at de går i parader, slik situasjonen er i dag, sier ­Susanne Demou Øvergaard i Skeiv verden.

Men at religiøse grasrotaktører­ likevel er på homofestivalen, mener hun er viktig.

– Noen opplever at religionen og kulturen man har vokst opp med kolliderer med ens seksuelle identitet. Da kan det være svært givende å møte noen som har opplevd det samme, sier Øvergaard.

Lang vei å gå

79 foreninger, grupper og organisasjoner har meldt seg på den homofile festparaden Oslo Pride, som skal gå gjennom Oslos gater lørdag. Festivallederen Lars Arnesen er skuffet over at religiøse organisasjoner glimrer med sitt fravær.

– Det er et problem at så mange religions- og livssynsaktører ikke vil være med. Det viser at vi fremdeles har en lang vei å gå, sier Arnesen.

Bilder av nakenhet og seksuelle henvisninger vises ofte på TV og i aviser i forbindelse med homoparaden, som har gått i Oslo hvert år siden 1982. Men Arnesen tror ikke det er det seksuelle som skremmer vekk religiøse organisasjoner.

– At det spilles mye på sex i paraden er en fordom. Det er noen innslag i paraden som kan oppleves som seksualiserte, men 90 prosent av paraden er ikke slik. Men det er gjerne de innslagene som vises på TV. Det gjør nok at mange har et litt feilaktig inntrykk. Om folk faktisk kommer vil de se at virkeligheten er annerledes, sier Arnesen.

LES OGSÅ: – Oslo skal være raus

Stolte og glade

I fjorårets parade deltok blant annet Likestillingsminister Solveig Horne. Det var det flere som reagerte på, på grunn av hennes tidligere­ Twitter-­melding om homofile eventyr.

Selv om flere religiøse organisasjoner har uttalt seg negativt om homofili tror Arnesen de ville blitt ønsket velkommen om de ville delta.

– Jeg tror de aller fleste ville blitt stolte og glade, sier Arnesen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter