Kirkerådet frykter historieløst religionsfag

Denne uken møtes Kirkerådet i Tønsberg, blant annet for å drøfte hvordan kirken skal forholde seg til planene for å fornye læreplanene i norsk skole fra 2020.

Kirkerådet reagerer på at hverken kristendommen eller Norges kristen-humanistiske arv er definert som «kjerneelementer» i KRLE-faget. Dette innebærer at den kristne arven ikke er av de tingene Utdanningsdirektoratet mener er aller viktigst at elevene får lære om i KRLE-faget. «Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar» og «å kunne ta andres perspektiv» skal imidlertid prioriteres særlig i norsk skole de neste årene.

Reform av KRLE

«Med bakgrunn i kristendommens tusenårige historie i vårt land og grunnlovens verdiforankring i den kristne og humanistiske arven mener Kirkerådet at dette må innarbeides på en tydeligere måte i de ulike kjerneelementene for KRLE/RE-faget,» skriver de i sitt forslag til innspill. Kirkerådet ønsker at skoleelevene skal lære om «religionenes positive bidrag som samfunnsbyggende bevegelser», med særlig vekt på menneskeverd. I Utdanningsdirektoratets forslag legges det nemlig særlig vekt på religionenes betydning i samtiden, mens den historiske delen av KRLE-faget nedprioritert.

Kirkerådet frykter at kristendommens historiske betydning i Norge ikke skal bli godt nok kommunisert. «Kjennskap til og forståelse av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon bør nevnes konkret», skriver de.

Vanskelig avveining

Professor i religionsdidaktikk ved Universitetet i Stavanger, Geir Skeie, har ledet arbeidsgruppen som har kommet frem til de foreslåtte kjerneelementene i religionsfaget. Han sier nedprioriteringen av religionshistorie og kulturarv handler om kapasitet.

– Religionsfaget er enormt bredt, og det kan gjerne føre til overflatisk pugging. Vi ønsket derfor å prioritere dybdelæring, blant annet gjennom å ha et litt mindre pensum, sier han.

Arbeidsgruppen har derfor valgt å nedprioritere den historiske delen av religionsfaget.

– Alternativet var å kutte ut en av verdensreligionene, og det hadde vi ikke lyst til. Mange mennesker forstår ikke religion slik de møter den i dag, og det problemet løses ikke ved å undersøke religionene historisk. Da er det bedre å ta utgangspunkt i religionene slik de er i dag, og jobbe seg bakover, mener Skeie.

Men kristendommen?

Han mener kristendommen likevel vil bli behørig dekket i religionsfaget.

– Det er allerede fastsatt at kristendom skal utgjøre 50 prosent av pensum i norsk skole. Men utgangspunktet blir heller kristendom i dag, ikke dens historie, sier han.

Skeie mener imidlertid det er en utbredt misforståelse at religionsfaget skal ha et særlig ansvar for å videreføre norsk kulturarv.

– Det er skolen som har ansvar for å videreføre etikk og moral slik det er nedfelt i formålsparagrafen. KRLE-faget har ikke som en spesifikk oppgave å snakke pent om norsk kulturarv, eller å videreføre «gode verdier», sier han.

– Men risikerer man ikke at religionen betydning for norsk og europeisk historie faller bort når dette tas ut av religionsundervisningen?

– Det er en fare, det innrømmer jeg. Forskning viser at religioner og deres historie ofte kan bli skjødesløst behandlet i andre fag. Religion og vitenskap kan for eksempel bli satt opp mot hverandre på en feilaktig måte, sier Skeie.

LES OGSÅ: Kan fortsatt nekte bønn på skolene

Uriktig fremstilt

Dette fikk prest og småbarnspappa John Sylte på Sunnmøre oppleve da han hjalp sin datter med samfunnsfagslekser tidligere i år.

– Hun skulle lese om kristningen av Norge. Den ble fremstilt som bagatellmessig for norsk historie, der hovedkonsekvensen var at folk ikke lenger kunne spise hest, og at de ble tvunget til å gå på gudstjenestene. Kristendom ble gjennomført negativt fremstilt, og at kirken gav 25 prosent av inntektene sine til de fattige, og slik skapte det første sikkerhetsnettet for trengende, ble ikke nevnt, forteller han.

Sylte mener kristendommens betydning for norsk historie bør bli bedre kommunisert i skolen.

– Min erfaring er at de andre skolefagene gjerne fremstiller kristendommen på en feilaktig måte. Da trenger vi religionsfaget, mener han.

Settes kraft i 2020

Kunnskapsdepartementet skal fastsette kjerneelementene i de ulike fagene i løpet av denne måneden. Deretter begynner arbeidet med læreplan- og kompetansemål. Etter planen skal det reviderte Kunnskapsløftet ut i skolene høsten 2020.