Kirken styrker voldsoffertilbud

De siste årene er det avdekket en rekke tilfeller av vold og seksuelle overgrep i det samiske samfunnet. Mange kirkelige medarbeidere føler usikkerhet i møte med personer som har opplevd overgrep, og deres nærmeste.

Ressursheftet «Det har skjedd mitt barn» har utspring i samiske og læstadianske samfunn. I heftet viderebringes fortellinger og bekreftede tall viser at det som ikke skal skje, likevel skjer i disse miljøene.

– Vi har registrert mye utrygghet hos kirkelig ansatte som skal hjelpe voldsutsatte mennesker. Nå vil vi ruste dem til å gjøre en enda bedre jobb i møte med dem som rammes av vonde og traumatiske opplevelser – som får dyptgripende virkning i livene deres, sier generalsekretær Risten Turi Aleksandersen i Samisk kirkeråd.

– Er det mer fortielse rundt slike vanskelige opplevelser i samiske og læstadianske miljøer?

– Til det må jeg nok dessverre svare ja. Seksuelle overgrep er vanskelige å ta opp, for alle. Men det er nok mer tabubelagt i samiske miljøer enn ellers i samfunnet. Storfamilien er viktig for samene – på godt og vondt. Redsel for å bringe skam over familien kan være en faktor som skaper fortielse, sier hun.

Språktvang

Hun tror også at fornorskingsprosessen kan ha hatt betydning.

– Det er ikke utenkelig at det å bli tvunget til å bytte språk har gjort det vanskeligere å sette ord på nære og vanskelige temaer, sier generalsekretæren, som også mener samer har sterk tradisjon for å klare seg selv.

– Det er en egenskap som også kan være et hinder for å søke hjelp.

Tysfjord-saken, som hadde et stort omfang av overgrepssaker, viste også at manglende tillit til politiet var et viktig element. Det nye ressursmateriellet skal gi Dnk-ansatte bedre forståelse av de kulturelle kodene man møter i samtaler med personer med samisk og læstadiansk bakgrunn. Aleksandersen forteller at mange i de samisk-læstadianske miljøene føler at bakgrunnen deres blir tema i seg selv.

– Det hindrer kommunikasjon. Ressursheftet skal gi innsikt i de religiøse, sosiale og kulturelle kodene. Det religiøse er særlig viktig, for mange truer slike vonde opplevelser selve gudstroen, sier hun.

Grensesetting

Samisk kirkeråd har kontakt med Sametinget og har gitt innspill til regjeringens Handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

– Vi håper planen vil bidra til å styrke det forebyggende arbeidet. Bispedømmet jobber også med en beredskapsplan. Vi håper at det arbeidet til sammen vil øke bevisstheten, og styrke forebyggende arbeid mot seksuelle overgrep, sier Aleksandersen.

– Vi må ta inn over oss at det er en økt risiko for overgrep i samiske miljøer. Gjennom konfirmant- og ungdomsarbeid må vi bidra til kunnskap og bevissthet om grensesetting, sier hun.

Forsker Astrid Eriksen ved Senter for samisk helseforskning ved UiT har forsket på området, og funnene viser at en betydelig høyere andel av samiske kvinner har opplevd emosjonell, fysisk og seksuell vold – enn blant ikke-samiske kvinner.

– Samisk identitet er en risikomarkør for voldsutsatthet. Samiske kvinner rapporterer om mer vold og seksuelle overgrep, også fra barndommen. Funnene viser at de færreste forteller om vold og overgrep til andre, men gir ingen indikasjon på etniske forskjeller når det gjelder åpenhet blant kvinner – og det kan være ulike årsaker til denne fortielsen.

– Imidlertid finner vi en etnisk forskjell blant menn. Svært få menn forteller om overgrep til fagpersonell, og spesielt få samiske menn, sier Eriksen, som mener det er viktig at kirken viser at de har et rom for samiske voldsofre og deres pårørende.

– Ressursheftet vil styrke kirkelig ansatte på et felt der det fortsatt er mye ugjort, sier Eriksen.

---

Det har skjedd mitt barn

• Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep og Samisk kirkeråd har sammen utarbeidet ressursheftet «Det har skjedd mitt barn». Materialet er spesielt tiltenkt kirkelig ansatte som møter voldsofre fra samiske og læstadianske miljøer – og andre som trenger innsikt i tematikken.
• Forskning viser at samiske kvinner er mer utsatte for vold og seksuelle overgrep enn kvinner ellers i samfunnet.
• Maria R. Steinsvik og Elisabeth Torp har redigert ressursheftet. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har støttet prosjektet økonomisk.
• Temaer er blant annet: Trygge rom i lokalkirkene i Sápmi, Kultursensitivitet i møtet med nærstående, Små tette samfunn - kvaliteter og utfordringer, Relasjonen til Gud og det kristne fellesskap etter overgrep, og Tilgivelse og forsoning
• Bidragsytere: Maria R. Steinsvik, Torgeir Nordvik, Tove Lill Labahå Magga, Kirsti Evensen Bjaastad, Hans Erik Schjøth, Elisabeth Gerhardsen, Herborg Finnset, Bierna Bientie, Einar Bondevik, Janne-Monica A. Kaarigstad og Rolf Steffensen m.fl.

---