Nyheter

Kirken kan bli «lite foretak»

Kulturdepartementet foreslår at milliardforetaket Den norske kirke skal kunne føre regnskapet sitt etter hovedreglene for små foretak. Kirkerådet er positive.

– Siden rettssubjektet Den norske kirke vil være fullfinansiert gjennom rammetilskudd fra staten, og i hovedsak ikke ha andre inntektskilder, er Kirkerådet grunnleggende positive til ordninger som er så enkle som mulig, sier Jan Rune Fagermoen, administrasjonsdirektør i Kirkerådet.

Kulturdepartementet har nå sendt et forslag ut på høring der de foreslår at Den norske kirke (Dnk) skal kunne utarbeide sitt regnskap etter de forenklede regnskapsreglene som gjelder for små foretak.

– Den norske kirke er en særlovregulert størrelse og er ikke rettslig sidestilt med andre frivillige eller ideelle organisasjoner. Vi mener det nye rettssubjektets rettslige og økonomiske stilling tilsier den foreslåtte tilpasningen til reglene i regnskapsloven, opplyser Kulturdepartementet i en e-post til Vårt Land på spørsmål om hvorfor de vil at Dnk skal føre sitt regnskap etter hovedreglene for små foretak.

LES OGSÅ: Spår tøff kamp om makt og penger

På høring

Det rettslige grunnlaget for å skille deler av Dnk fra staten ble lagt i mai ved Stortingets behandling av Endringer i kirkeloven (omdanning av Den norske kirke til eget rettssubjekt m.m.). Her kom det fram at det kunne bli aktuelt med en særskilt forskrift om regnskapsføring for Dnk.

Det er dette Kulturdepartementet nå følger opp med forslaget som ble sendt på høring 6. juni. Høringsfristen er 15. august. Kirkerådet vil ferdigstille sitt høringssvar etter sommeren.

LES OGSÅ: – Den største endringen siden reformasjonen skjer i 2017

Overstiger kriterier

Regnskapsloven lister opp tre kriterier for hva som kan regnes som små foretak. De går på salgsinntekter, balansesum og antallet tilsatte. Disse kriteriene overstiger det nye rettssubjektet for Dnk med stor margin. Departementet mener likevel at det som generelt kjennetegner regnskapet til små foretak, i det store og hele også vil kjennetegne regnskapet til Dnk, står det i høringsnotatet.

– Er det særbehandling?

– Det kan jeg ikke se, men det er departementet som må ta stilling til det når og hvis forskriften blir fastsatt, sier Fagermoen i Kirkerådet.

– Trenger dere særbehandling?

– Kirkemøtet og Kirkerådet har ved en rekke anledninger gitt tilslutning til likebehandlingsprinsippet, og har ingen ønsker om særbehandling for Dnk av like problemstillinger. Kulturdepartementet har varslet at det kommer en ny helhetlig tros- og livssynslov, hvor hva som er særbehandling og hva som er likebehandling blir et viktig tema, sier Fagermoen.

Pensjonsplikter

Den viktigste konsekvensen av forskriften som er på høring, er at netto pensjonsplikter ikke skal føres i balansen, men spesifiseres i en fotnote i regnskapet. Kulturdepartementet peker på at det sentrale er at kirkens økonomiske stilling helt og fullt er avhengig av statens finansiering.

– Vi ser det som hensiktsmessig og fullt ut tilstrekkelig for departementets regnskapsmessige oppfølging av kirken, at pensjonsforpliktelsene foreløpig ikke inngår i balansen, men framgår av noter, sier departementet.

LES OGSÅ: Kulturministeren vil ikke love mer penger til kirken

Konsekvenser

– Hva slags konsekvenser får dette for kirken, avdelingsdirektør Fagermoen i Kirkerådet?

– Det gjør at vi får en enklere ordning å forvalte, at vi kan holde fokus på det viktigste nemlig kontantstrøm fra tilskudd til pensjonspremiekostnad, at staten «slipper» å overføre 0,7 milliarder i egenkapital som sikkerhet for fremtidige gjeldsforpliktelser og at Den norske kirke slipper å etablere en kapitalforvaltning av denne summen, sier administrasjonsdirektør Fagermoen.

Fraråder

Så langt har departementet mottatt høringssvar fra Den norske revisorforening og Norges kommunerevisorforbund.

Revisorforeningen fraråder i sitt svar sterkt at man lager andre regnskapsregler for Den norske kirke enn det Stortinget har vedtatt for alle andre norske regnskapspliktige.

– Det er fullstendig uakseptabelt å plukke ut enkelte forpliktelser fra regnskapet for så å vise disse i noter. Det vil sterkt svekke regnskapets informasjonsverdi, sier fagdirektør i Revisorforeningen til Finansavisen.

Norges kommunerevisorforbund hadde ingen store bemerkninger til det utsendte høringsforslaget.

Kulturdepartementet vil ikke kommentere høringsuttalelser mens saken er på høring.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter