Kirke

– Kirken bør frykte verdslighet mer enn brann og iver

Han har sett usunn karismatikk etterlate seg mange brente barn. Men teolog Bjørn Øyvind Fjeld vil ikke at frykten for usunn åndelighet skal slukke menneskers lengsel etter Gud.

– Mange fornyelsesbølger har gitt mennesker gode forandringer og samtidig etterlatt seg brente barn som har trukket seg unna kirken. Det forundrer meg at det gjentas generasjon etter generasjon. Hvorfor kan vi ikke lære? spør Bjørn Øyvind Fjeld.

Han har vært generalsekretær i Misjonskirken Norge og rektor på Ansgar Teologiske Høyskole, hvor han senere var førstelektor i teologi frem til han gikk av med pensjon. Nå er han aktuell med den selvbiografiske boka Rom i mitt hus, hvor leseren inviteres inn i ulike rom i Fjelds liv.

Fjeld har stått med et bein i akademiske teologikretser og et annet i Misjonskirken Norges menighetsliv. Her har han sett karismatiske fornyelsesbevegelser komme og gå.

– Jeg har sett at fornyelse er dypt ønsket av mange mennesker. De vil leve i et mer inderlig og nært forhold til Gud, som skaper forvandling på innsiden. Men grensene er hårfine. Det bikker fort over i skuffelser, sier Fjeld.

Ved å dele sine egne erfaringer, argumenterer han for at frykten for det usunne ikke må få slukke lengselen etter Gud.

LES OGSÅ: Håvard var forberedt på at troen skulle kollapse når han skrev om løsrivelse fra pinsekarismatikken

Ble ikke lutheraner

Selv om han vokste opp i Misjonsforbundet (Nå: Misjonskirken Norge), var det ikke gitt at han skulle bruke hele sitt voksne liv her. Fjeld ville studere teologi, men skepsis til akademia stakk dypt blant mange frikirkelige. Da han begynte på teologistudiene ved Det teologiske Menighetsfakultetet, sa en eldre predikant i Misjonsforbundet: «Ja, da kan vi si farvel til deg, Bjørn Øyvind».

Selv var han lenge usikker på om Misjonsforbundets lære og praksis kunne forsvares teologisk.

– Blant 500 studenter på MF var jeg den eneste ikke-lutheraneren. Misjonsforbundet stod ikke høyt i kurs i den lutherske høyborgen. Jeg ble usikker. Hvor hører jeg egentlig hjemme?

Han ble aldri lutheraner. Istedenfor har Fjeld regnet seg som en evangelikal teolog, dog ikke av den amerikanske, politiske varianten mange assosierer med evangelikale i dag.

Deltok på Lausannekonferansen

I 1974 inviterte evangelisten Billy Graham 2500 ledere fra 150 land til byen Lausanne i Sveits. Dette ble begynnelsen på Lausannebevegelsen, som samler evangelikale kristne fra hele verden med en felles trospakt.

Bjørn Øyvind Fjeld fikk delta på konferansen og kjente seg umiddelbart hjemme.

– Her møtte jeg en global kristenhet som snakket mitt hjertespråk. Evangelikal teologi hadde en klar forankring i troen på Bibelen som høyeste autoritet og Jesus som eneste vei til frelse. Behovet for omvendelse og nytt liv ble løftet frem som viktig, sammen med et sosialetisk og samfunnsmessig engasjement. Dessuten hadde de en nøktern åpenhet for Den hellige ånd, forteller Fjeld.

Den samme åpenheten og nøkternheten har Fjeld ønsket å bevare i sitt eget liv.

Usunn karismatikk

Fjeld har vært i kontakt med miljøer som har tenkt at tro kan flytte fjell dersom den er sterk nok, og predikanter som hemningsløst profeterer at problemer vil bli løst og at «Gud vil gi seier».

Han lister opp flere sykdomstegn ved den slags åndelighet: Skråsikkerheten til dem som hevder å vite nøyaktig hva Gud vil til enhver tid. Motviljen til å motta veiledning fra andre og mangelen på selvkritikk. Resultatet har ofte blitt maktmisbruk, manipulering og grøftekanter med brente barn.

Likevel vil han ikke slippe troen på en Gud som gjør mirakler og som gir seg til kjenne nært og personlig for mennesker.

– Bønn er mulighetenes område og jeg kan be til Gud om alt. Men vi må overlate svaret og resultatet til Herren.

For å navigere godt mellom sunt og usunt, vil Fjeld oppmuntre til ydmykhet fremfor skråsikkerhet.

– Mange i frikirkelighet og lavkirkelighet har vært skråsikre på hvordan fremtiden blir og hvordan Gud møter mennesker her og nå. Det er verken karismatikken eller teologien tjent med.

Vil bevare lengselen

Bjørn Øyvind Fjeld tror lengselen etter karismatiske opplevelser bunner i en grunnleggende lengsel etter Gud.

– Vi er lengtende mennesker skapt for Gud. Jo mer man lærer Gud å kjenne, jo mer vil man lengte etter at Gud skal lege det som er ødelagt og gi oss den trygghet og glede som kjennetegner Guds rike, sier Fjeld.

Han har hatt flere verv i økumeniske bevegelser. Nå håper han Kirke-Norge kan fortsette å lære av hverandre ta ansvar for verden og klimaet. Han ønsker mer «omvendelsesforkynnelse», altså forkynnelse som fører til endring av sinn og atferd.

Selv om det er farer med den brennende iveren og høye temperaturen, mener Fjeld at «verdslighet», forstått som manglende lengsel etter Gud, er en større fare for kirken i dag.

– Den sunne og god lengselen må oppmuntres til, på tross av misbruk. Vi må ikke bli så tilfreds i denne verden at vi ikke trenger og lengter etter Gud.

– Må man tåle litt brente barn da?

– Jeg sier ikke det. Men samtidig som vi bekjemper kirkens utvekster som gir brente barn, må vi være en kirke som lengter etter å oppleve mer av Guds rike her og nå, sier Fjeld.

LES OGSÅ:

---

Bjørn Øyvind Fjeld

  • Tidligere rektor og førstelektor ved Ansgar Teologiske Høgskole. Nå pensjonist.
  • Var generalsekretær i Misjonsforbundet (Misjonskirken Norge) fra 1981 til 1996.
  • Har vært aktiv i den norske Lausanne-komiteen og hatt fem år som styreleder i Norges Frikirkeråd.
  • Har nylig utgitt boka Rom i mitt hus på Hermon Forlag.

---

Les mer om mer disse temaene:

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er nyhetsleder på religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke