Nyheter

Kirkemøte med fasit gitt på forhånd

Det første kirkemøtet etter «det tydelige skillet» mellom stat og kirke skal vedta vigselsliturgi for likekjønnede. Det kan det bli like mye debatt om dåpsliturgi og «den lille bibel».

– Det vil være oppsiktsvekkende hvis Kirkemøtet ikke nå vedtar liturgien som åpner for vigsel av likekjønnede. Rammene og diskusjonen om dette temaet ble avgjort med stort flertall på Kirkemøtet i 2016. I år følger vi bare opp det som da ble gjort, sier Kirkerådets leder, Kristin Gunleiksrud Raaum.

Onsdag ettermiddag feiret Kirkemøtet åpningsgudstjeneste i Nidarosdomen, og torsdag morgen begynner forhandlingene.

Symboltungt møte

Årets kirkemøte er symboltungt, fordi det er her den lutherske majoritetskirken i Norge markerer innledningen til reformasjonsjubileet. I 2017 er det 500 år siden Martin Luther formulerte sine 95 teser mot avlatshandelen, som ble starten på reformasjonen. Dette faller i tid sammen med avviklingen av statskirkeordningen i Norge. Fra 1. januar 2017 skjedde det politikerne omtaler som et klart skille mellom staten og Den norske kirke.

– Hvordan preger den forandringen Den norske kirkes øverste valgte forum?

– Stemningen er preget av forventning og spenning. Det er kommet et enda tydeligere alvor over Kirkerådet og det utvidede ansvar og myndighet som kirken og Kirkemøtet har fått. Det er ikke slik at vi plutselig nå blir selvstendige, men etter siste årsskifte har vi blant annet fått et mye større ansvar som arbeidsgiver og for ressursfordeling. Hittil har staten i stor grad bestemt både størrelse på kirkelige bevilgninger og fordeling av midler. Nå skal vi prioritere selv, svarer Kristin Gunleiksrud Raaum.

Kamp om pengene

– Betyr det at det på Kirkemøtet blir hard, intern kamp om penger?

– Vi vil nok ikke se så mye av det nå, for fordelingen i neste års budsjett følger de samme linjer som tidligere. Det er ikke lagt opp til at Kirkemøtet skal gå inn og gjøre vedtak på detaljnivå i budsjettsaken. Men kampen om midler til ulike kirkelige formål vil helt sikkert bli sterkere etter hvert, svarer kirkerådslederen.

På sakslisten for Kirkemøtet 2017 står blant annet saker om kirkens digitale satsing og medlemskommunikasjon, og forsøk med alternativ arbeidsgiverorganisering etter at tidligere statsansatte fra siste årsskiftet har kirken som arbeidsgiver.

Medieinteresse

Men det som vekker størst medieinteresse også denne gangen er utvilsomt saken om homofiles rett til å inngå ekteskap i Den norske kirke. I fjor sa et klart flertall i Kirkemøtet ja til at en ny vigselsliturgi til bruk for både likekjønnede og tokjønnede par skulle utarbeides.

En god del av de som i fjor stemte for dette forslaget mener ekteskapet er en ordning for én kvinne og én mann, og vil ikke selv delta ved vigsel av likekjønnede. Det gjelder blant andre halvparten av biskopene. Flere av dem sa de støttet flertallsforslaget for «den kirkelige enhetens skyld».

Fra ja til nei?

Ingen ser bort fra at flere kan ha ombestemt seg i årets løp. Biskop OIe Christian Kvarme har for eksempel uttalt til Adresseavisen at han ikke har bestemt seg for om han vil stemme ja eller nei til den nye vigselsliturgien. Dersom flere enn sist nå signaliserer at de nå vil stemme nei til vigselsliturgi, kan det føre til at også forkjemperne for vigsel av likekjønnede vil argumentere for sine primærstandpunkter.

I utgangspunktet vil mange av dem bare ha én vigselsliturgi – ikke to, som det nå legges opp til. Men de fleste observatører regner med at fasiten er gitt i vigselssaken – etter fjorårets mange og lange runder.

«Den lille bibel»

To andre liturgisaken, som angår langt flere folkekirkemedlemmer enn vigselsliturgien, står også på Kirkemøtets dagsorden. Liturgien for barnedåp, som ble vedtatt da Kirkemøtet i 2011 behandlet den nær sagt altomfattende gudstjenestereformen, har møtt en god del kritikk. Innvendingene har særlig gått på at dåpsliturgien er for tung, for gjentagende, for ordrik og for lang.

Nå har saken vært på bred høring, og et revidert forslag legges fram. Temaet som her kan bli stridens kjerne i Kirkemøtet er om «den lille bibel» skal, kan eller ikke skal være en del av dåpsliturgien. Det er blant kirkemøtemedlemmene svært delte meninger om ordene i Johannes 3,16 «For så høyt har elsket verden at han ga sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» bør være en del av dåpsliturgien.

4 kilo papir. I 2011 vedtok Kirkemøtet også liturgisk musikk – presentert i et dokument på 990 sider og med en vekt på fire kilo. Frustrasjonene har vært mange og sterke over de svært mange alternativene innenfor en rekke musikksjangre som menighetene har kunnet velge mellom.

Tilbakemeldingene fra mange i Kirkemøtet har vært at den store bredden har skapt mer uro, irritasjon og usikkerhet enn glede og inspirasjon.

Spenningene dreier seg om balansen mellom gjenkjennelse og fornyelse. Forskningsrapporter og en bred høring viser at de fleste menighetene holder fast ved «den gamle» liturgiske musikken. Årets kirkemøte skal stramme kraftig inn hvilke melodier som skal kunne brukes i gudstjenestenes faste liturgiske ledd. Det fører blant annet til at en god del av den nyskrevne, liturgiske musikken blir vraket.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter