– Katastrofalt kirkekutt av byrådet

– Dette er våre gamle kulturbygg. Det er dramatisk at vi ikke klarer å ta vare på disse når vi skal bruke milliarder på nye kulturbygg, sier Robert Wright, kirkeverge i Oslo.

Det forrige byrådet foreslo i sitt budsjett, før de gikk av, å bruke 30 millioner kroner på kirkevedlikehold i 2016. I sin tilleggsinnstilling kutter de rødgrønne potten med 10 millioner.

– Kirken i Oslo er underfinansiert allerede. At det kun er 20 millioner igjen til alt vedlikehold og anskaffelser, må sees på som en katastrofe, sier Wright.

Det totale etterslepet på vedlikehold for kirken i Oslo nærmer seg en milliard kroner, ifølge kirkelig fellesråd.

LES HELE VÅRT LANDS DEKNING AV KIRKEØKONOMI HER.

Takstein i hodet

– I verste fall må vi stenge kirker og la dem stå tomme. Det mer dramatiske er at jo lenger vi utsetter vedlikeholdet, jo dyrere blir det. Vi mener at vi trenger 60 millioner i året bare for å holde tritt, sier han

Flere kirker sliter med lekkasjer i tak som vil gi store råteskader. Wright frykter at disse må nedprioriteres til fordel for kirkene der mangel på vedlikehold går på helsa løs.

– Ved Sofienberg kirke er vi redd for at det skal falle stein fra taket og løsne murstein fra veggen, sier han.

LES OGSÅ: Ni Oslo-menigheter slås sammen.

Sjokkregninger

I 2013 undersøkte KA – kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, norske kirkebygg. Konklusjonen var at det trengs 10-12 milliarder kroner for å få gjennomført alt vedlikeholdet.

– Å kutte i vedlikehold er en farlig måte å spare penger på. Kostnadene kan eksplodere, sier Oddbjørn Sørmoen, direktør i avdeling for kirkebygg og kulturminneforvaltning.

Han nevner lekkasjer og råteskader som kunne vært unngått ved vanlig vedlikehold. Mandal kirke i Vest-Agder er et eksempel. Der fikk kommunen en ekstraregning på 33 millioner kroner fordi en lekkasje hadde gått inn i bærebjelkene og ødelagt dem.

– Jeg blir litt målløs av å få presentert så svære tall som dette, det er jo uhåndterlige summer for en kommune, sa kirkeverge Øystein F. Ramstad til Fædrelandsvennen da sjokkregningen kom.

Sørmoen i KA har ikke hørt om tilsvarende vedlikeholdskutt som i Oslo fra andre steder i landet, men påpeker at kirkebyggene er de som lider når det skal spares.

– Vi vet at kirkene lokalt får mindre og mindre penger. Mye av utgiftene til Den norske kirke er bundet opp i lønn, så når det skal spares går det raskt utover vedlikehold, sier han.

LES OGSÅ: Styrer mot å stenge seks kirker

Kommunene er ansvarlige

Kristelig Folkepartis representant i bystyret i Oslo, Erik Lunde, kaller kuttene til byrådet for dramatiske.

– Kommunen tenker at man er snill når man gir penger til kirken, men slik er det ikke. Ifølge kirkeloven er man for ansvarlig for vedlikehold av kirkene. I verste fall forsømmer man den plikten, sier han.

I budsjettet som det forrige byrådet, som besto av Høyre, Venstre og KrF, la fram før de gikk av, var vedlikeholdspotten på 30 mill.

– Vi i KrF kommer til å stemme mot dette kuttet. I tillegg kommer vi til å ta initiativ til at det lages en opptrappingsplan for å ta igjen etterslepet. Kirkene er viktige forsamlingshus for menighetene, men er også viktige som hele byens kulturarv, sier han.

LES BAKGRUNN: Reagerer på tildelingskriteriene i Oslo-kirken

– Harde prioriteringer

At vedlikeholdsetterslepet er enormt, er byråd for kultur, frivillighet og idrett, Rina Mariann Hansen (Ap) helt enig i.

– Men det må de borgerlige ta ansvar for. De har tross alt sittet med makten i 18 år, sier hun.

Byrådets kutt i kirkens vedlikeholdsbudsjett handler om en helhetlig vurdering.

– Vi ønsket å satse på våre prosjekter og løfte fram lovnadene i våre fra valgkampen, som å begrense vedlikeholdsetterslepet på skoler og idrettsannlegg og å bygge nye barnehager, sier hun.

Kirken er ikke den eneste institusjonen som må stramme inn. Blant annet er en skytehall skrinlagt av oslobyrådet.

– Det er aldri hyggelig å kutte, men det er en del av de politiske prioriteringene.

– Hvordan skal kirken klare å komme a jour med vedlikeholdet?

– Én milliard er en enorm sum. Jeg har lyst til å invitere kirkelig fellesråd til samtale for å finne en løsning på hvordan vi kan utvikle dette sammen. Det er ikke gjort på fire år, sier Hansen.

LES BAKGRUNN: By og bygd er helt uenige om hvordan kirkeøkonomien skal styres

– Nevnte ikke religion

Byrådet ble tidligere i høst kritisert for ikke å ha nevnt religion i byrådserklæringen sin.

– Hvis man ikke ser hvor viktig religion er og snakker om det, vil det heller ikke bli prioritert når pengene fordeles, sa kulturrådgiver i Oslo bispedømme, Knut Erik Tveit, til Vårt Land den gang.

– Fikk han rett, byråd Hansen?

– Nei. Byrådet er opptatt av religionens plass og betydningen den har for enkeltpersoner. Men akkurat i dette budsjettet var det nødvendig å omprioritere for å få gjennomført de sakene vi er mest opptatt av, sier hun.

Budsjettet skal behandles i bystyret i Oslo 9. desember.

LES MER: Slik raste kirkebudsjett-kampen