Nyheter

– Karismatikk for staute nordmenn

Med stillfaren, retreatorientert karismatikk ønsker årets Sommer-Oase å nå det norske folk. – Det passer oss nordmenn bedre, sier inspirator Eivind Arnevåg.

– Det er ikke noe nytt at Oase trekker frem retreatorientert kristendom. Det er ingen stor endring slik jeg ser det, men det kan virke sånn utenfra. Det handler nok om at det er de mer sensasjonelle talerne som har fått oppmerksomhet, sier Trond Løberg, sokneprest i Mortensrud og Klemetsrud menighet og tidligere en del av Oasebevegelsens lederteam.

I dag åpner Oases sommerstevne som de siste årene har måttet tåle kraftig kritikk for sin bruk av amerikansk-orientert karismatikk og spektakulære helbredelsespredikanter.

Løberg mener likevel at Oase alltid har hatt som ønske at mennesker skal kjenne at Gud griper inn i livene deres, og at dette som regel har gått rolig for seg.

– Det som har skjedd fra scenen har kanskje gitt inntrykk av en veldig dramatikk, men som regel så opplever folk at Gud griper inn i det stille.

LES OGSÅ: Oase: Bevegelsen som ville endre kirken

Passer bedre

Heller ikke i år slapp Oase unna kritikk. Tidligere leder i Human-Etisk Forbund, Levi Fragell, ga i Vårt Land tydelig uttrykk for sin skepsis til årets hovedtaler Roy Godwin, som leder et retreatsenter i Wales der han mener det skjer tegn, under og helbredelser.

Men Godwin står likevel innenfor en ganske annen tradisjon enn tidligere hovedtalere på Oase. 23.000 kristne har besøkt hans retreatsenter på den walisiske landsbygda bare det siste året, og mange beskriver stedet der man ber tidebønn fire ganger om dagen som «påtagelig fredfullt».

– Det Godwin driver med er ikke noe nytt, men det er likevel noe spesielt med hans væremåte. Han heier ikke og hopper, men er helt stillfaren, sier Oase-inspirator Eivind Arnevåg.

Han håper Godwins måte vil gjøre karismatikken mer tilgjengelig for det norske folk.

– Karismatikk er gjerne blitt et betent ord som mange tenker enten ja eller nei til. Det er synd, for karismatikk er for alle kristne. Det handler om nåde, og i bunn og grunn er derfor alle som har sagt ja til Den hellige ånd, karismatikere. Men karismatikken som Godwin representerer passer nok oss staute nordmenn bedre, mener Arnevåg.

For stor plass

– Er det derfor dere har invitert han?

– Ja, det er dette vi har tenkt. Kanskje kommer folk på et dagsbesøk bare for å høre Godwin. Hans måte å formidle sitt budskap på er veldig troverdig, uten noe preg av sensasjon eller behov for å gjøre seg selv viktigere enn han er, svarer Arnevåg.

Arne Nordahl har vært en del av Oase-ledelsen i over 15 år og har fulgt bevegelsen fra sidelinjen de siste årene.

– Min utfordring til Oase har handlet om at karismatikkens vesen kan virke ekskluderende, og at det i mange tilfeller har blitt presentert som et liv for superkristne. Jeg mener at karismatikken må allminneliggjøres mer enn vi har klart i Oase-bevegelsen. Den skal ikke være noe spekulativt eller unormalt. Oase skulle vise frem karismatikken som en normal og trygg del av kristenlivet som trengs i Den norske kirke, mener Nordahl.

LES MER: Avviser Oases åndelige betydning i Den norske kirke

Folkekirken

Han er opptatt av at det spektakulære ikke bør være i hovedsetet.

Man har målt åndelighet i spektakulære former. Retreattradisjonen kommer som et godt supplement til denne karismatikken, og det er kjempefint å se at man åpner seg for dette nå. De engelske miljøene er etter min erfaring også sunnere enn de amerikanske.

Både Nordahl og Trond Løberg ønsker seg mer kontakt mellom kirkeledere og Oase-ledere. Men Løberg mener å se færre spor etter karismatikken i folkekirken i dag enn tidligere.

– Dette med å praktisere for eksempel mer forbønn for mennesker, var man nok mer frimodig med den gangen. Men i all hovedsak er det nok lettere for oss nordmenn og Den norske kirke å åpne seg for mer retreatrettet karismatikk.

LES OGSÅ: – Inviterer spekulative predikanter på stevner

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet som journalist siden 2012, og har to bachelorgrader, i journalistikk og sammenliknende politikk, i tillegg til en mastergrad i menneskerettigheter med spesielt fokus på religionsfrihet.

Mer fra: Nyheter