Kan miste adoptivbarna sine

Et dansk par hadde vært sammen med sin adoptiv-
datter i fire måneder­ i Kenya og ventet på å få tillatelsen til å ta datteren­ med hjem. Nå må de kanskje levere jenta tilbake. En kvinne, som påstår­ hun er fireåringens mor har dukket opp. Kvinnen sier datteren forsvant på en busstur og at hun har lett etter henne i månedsvis, skriver Kristeligt Dagblad.

Også to foreldrepar fra Sverige opplever en lignende situasjon og risikerer at de må returnere barna.

Det er også norske familier som sitter i Kenya og har fått adoptivbarn, som de venter på å få med seg hjem. Så langt er det ingen tegn som tyder på at myndighetene i Kenya mener det er noe galt med sakene til barna til de norske parene.

– Men ut fra det som nå har skjedd med de to svenske og den ene danske familien har vi ingen absolutte garantier. Kenyanske myndigheter vil forsikre seg om at adopsjonsregelverket håndteres riktig. I tillegg er nok dette også en del av et politisk spill, som vi som organisasjon ikke har innblikk i, sier Anita Frydenlund Austdal til Vårt Land.

Hun er daglig leder i Inor Adopt, den eneste norske adopsjonsorganisasjonen som jobber i Kenya.

LES MER: Rekordmange nordmenn er faddere

Miste et barn

Foreldrene som nå risikerer å bli fratatt barna de har omsorg for har vært i Kenya i flere måneder og bodd sammen med barna mens adopsjons-prosessen gikk sin gang.

– Dette er en ekstremt stor påkjenning for familiene. Det føles som å miste et barn, sier Austdal.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Usikkerhet

Alt skulle være i orden. Barna de skandinaviske familiene hadde fått tildelt og bodd med i flere måneder, var frigjort for adopsjon. Nå undersøker kenyanske myndigheter sakene, og familiene må vente på en kjennelse fra domstolen.

Austdal understreker at det ikke er avgjort ennå om adoptivfamiliene mister barna. Myndighetene må først finne ut om det virkelig er de biologiske foreldrene som har dukket opp.

– Deretter må de vurdere om de er i stand til å ta seg av barna og hva som faktisk har skjedd. Men uansett hva utfallet blir, er dette en vanskelig situasjon. Spesielt for barna som har knyttet bånd til de nye foreldrene, sier Austdal.

De norske familiene, som sitter i Kenya og venter på godkjenning for adopsjon, ønsker ikke å kommentere hvordan de opplever situasjonen.

LES MER: – Rike faddere er ingen løsning

Stoppet samarbeid

I slutten av 2014 innførte den kenyanske regjeringen midlertidig adopsjonsstopp, nettopp på grunn av mistanker om barnehandel. Adopsjonssaker som allerede var i gang fikk likevel fortsette, blant dem den danske og de to svenske familiene.

Norge har stanset sitt adopsjonssamarbeid med Kenya. Men familier som alt hadde fått tildelt et barn, fikk fortsette prosessen. Svenske og danske adopsjonsorganisasjoner tok 
den samme avgjørelsen.

Ausdal sier de norske familiene som nå er i Kenya får støtte­ både fra dem og den norske ambassaden­, men situasjonen oppleves likevel som belastende og vanskelig.

– De blir jo redde og bekymret. Måten barna ble hentet fra adopsjonsforeldrene på var også svært dramatisk, sier Austdal.

Vondt for barna

Selv om situasjonen­ er belastende for de voksne, mener hun det er barna dette går verst ut over. De har i utgangspunktet kommet bort fra sine biologiske foreldre, blitt plassert på institusjon, før de ble frigitt for adopsjon og fikk ny familie­.

– Nå har barna bodd sammen med adopsjonsforeldrene i flere­ måneder og blitt knyttet til dem, før de igjen rives vekk. For dem er det traumatisk, og det er svært vondt at en slik situasjon kan oppstå, sier Austdal.

Ifølge kenyansk lov må familiene være i landet i minst tre måneder­ før foreldrene kan få med barnet hjem.

Kriminalitet

Lene Myong, adopsjonsforsker ved Danmarks institutt for pedagogikk og Utdannelse­ ved Aarhus Universitet, er en av dem som er kritiske til danske myndigheters håndtering.

– Man kan undre seg over hvorfor danske myndigheter gjennomfører adopsjonene når Kenya selv lukker for transnasjonale adopsjoner fordi de mistenker kriminalitet og korrupsjon, sier Myong til Kristeligt Dagblad.

Hun mener det er et stort problem at historier om menneskehandel med adopsjonsbarn sees på som unntak og ikke som et systematisk problem ved adopsjon over landegrenser.

Austdal er sterkt uenig i Myongs­ konklusjon.

– Familiene gjennomgår en lovlig rettslig prosess og Kenya­ har i utgangspunktet et godt adopsjonslovverk. InorAdopt og andre adopsjonsforeninger hadde­ ingen grunn til å anta at det var noe galt. Dessuten har norske myndigheter streng kontroll med organisasjonene og landene vi har adopsjonsavtaler med, svarer hun.