Bistandsforsker og nå fagdirektør i bistandsdirektoratet Norad, Øyvind Eggen, mener det er god grunn til å tro at fadderbistand virker. Men han synes det er noe paradoksalt over at folk, som ellers mener hjelpe- og bistandsorganisasjoner bør ha så lave administrasjonskostnader som mulig, liker fadderordninger med personlige brev og bilder så godt.
– Å gi hver enkelt fadder tilpasset informasjon om deres «eget» fadderbarn, med bilder og brev, er ekstremt dyrt, sier Eggen.
Feiloppfatning
Han mener likevel ordningen har noe bra ved seg.
– Mange som gir til fadderbarn ville ikke nødvendigvis gitt til andre. Så lenge organisasjonene er redelig, så mobiliserer de støtte og ressurser som er nyttig. Det er bra, sier han.
LES OGSÅ: Norge omfavner fadderbarn
Men kommunikasjonsstrategiene deres er han ikke spesielt begeistret over.
– At en rik og velgjørende norsk fadder frontes som løsningen skaper et galt bilde av hva som faktisk er veien ut av fattigdom. De snakker ikke om viktigheten av næringsutvikling eller politisk stabilitet, sier Eggen.
Han mener det handler om markedskrefter i innsamlingsbransjen.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Feilslått kritikk
– Historien om folk som trenger din hjelp skaffer mer inntekter, enn historien om resurssterke mennesker som kan komme seg ut av fattigdommen selv, dersom forholdene legges til rette, sier Eggen. Synne Rønning, kontaktsjef i SOS-barnebyer tar ikke Norad-kritikken spesielt tungt. Hun påpeker at de har kontakt med myndigheter over hele verden og jobber for at det lages bedre systemer for å ivareta barns rettigheter.
– Vi er svært opptatt av de strukturelle fattigdomsårsakene og informerer også våre faddere og givere om dette, blant annet i vårt magasin. Men det er vanskelig å gå i dybden i en rekrutteringskampanje, sier Rønning.
Hun mener folk alt er opplyst, leser aviser og vet mye om hva som skjer rundt om i verden.
– Det er ikke først og fremst for den informasjonen de kommer til oss. De fleste vil bli faddere for å kunne kjenne at de kunne bidra, sier Rønning.
LES OGSÅ: Brende varsler ny kurs i bistandspolitikken
Til barna
I motsetning til Eggen synes hun ikke det er noe rart at folk liker personlige tilbakemeldninger om sitt fadderbarn, selv om de er opptatt av lave administrasjonskostnader.
– Vi er også opptatt av at mest mulig penger skal gå til å hjelpe barna. Men vi må se kostnadene i et lengre perspektiv. Faddere er stabile givere ofte i en syv års tid. Sett i en slik sammenheng er kostnadene ved å sende bilder og brev liten, sier Rønning.