I Stortinget denne uken gjorde kulturminister Linda Hofstad Helleland det klart at andre hensyn går foran lovtiltak for å få imamer eller utenlandske predikanter til å bruke norsk.
– Religionsfrihet innebærer at tros- og livssynssamfunnene selv fastsetter kvalifikasjonskrav for sine religiøse ledere og predikanter, herunder også språkkunnskap, sa Helleland.
Avklaringen kom da Ap-representanten Jan Bøhler ville vite om regjeringen kunne følge opp et ønske fra Pakistans nye ambassadør i Norge. Hun sa nylig at imamer bør snakke norsk i prekener og foredrag.
I noen Oslo-moskeer tales det på norsk. Men det vakte undring da den omstridte imamen Nehmat Ali Shah – med lang fartstid i Norge – holdt en pressekonferanse som stort sett foregikk på urdu.
LES OGSÅ: Stortinget med avspark for livsynspolitikk
Frp: Bruk norsk
Kulturministerens regjeringspartner Frp har i en årrekke kommet med krav om at imamer og predikanter bør bruke det norske språket.
– Det er helt naturlig at man forkynner på språket i landet man befinner seg i. Forøvrig snakker muslimer ulike språk og det burde jo da være riktig å forkynne på norsk i Norge, sier Frp-talsmann Mazyar Keshvari.
Men Frps utålmodighet er langt unna vurderingen Helleland ga i Stortinget:
– Statens muligheter til å stille språkkrav ved gjennomføring av gudstjenester, fredagsbønn eller religiøse fellessamlinger vil være avgrenset av Grunnlovens og internasjonale konvensjoners bestemmelser om blant annet religionsfrihet, sa hun.
LES OGSÅ: Vurderer tettere kontroll med trossamfunn for å sikre barn
Snakker frem norskkurs
Språkkrav er likevel en tematikk som vil bli drøftet i den kommende stortingsmeldingen om en helhetlig livssynspolitikk. Den blir neppe ferdig før i neste stortingsperiode.
I det brede integreringsforliket før jul, gikk stortingsflertallet – inkludert Frp – inn for å utrede en offisiell, norsk imamutdanning. Regjeringen vil trolig omtale det videre arbeidet med dette i den kommende integreringsmeldingen.
I spørretimerunden ba Ap-representanten Bøhler om regjeringen vil kreve at imamer tar kurs i norsk før det tildeles støtte til det aktuelle trossamfunnet.
Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!
Men Helleland, som er minister for hele livssynsfeltet, nøyde seg med å opplyse at Kulturdepartementet gir støtte til kurset «Å være religiøs leder i det norske samfunnet», i regi av Det teologiske fakultet i Oslo.
– Hvis staten skal gå inn og stille krav knyttet til de trossamfunnene som mottar støtte, skal det ikke bare gjelde moskeer. Det må da gjelde alle, påpekte hun.
«Hatpredikanter»
Så sent som mandag denne uken kvesset Frp retorikken mot såkalte «hatpredikanter».
Innvandringsminister Sylvi Listhaug sa til Aftenposten at hun ville gjennomgå regelverket rundt oppholdstillatelse for imamer og religiøse ledere.
Bakgrunnen var nyhetsoppslag om at den salafistiske organisasjonen Islam Net i påsken inviterte flere omstridte predikanter til sin årlige konferanse.
– Det er uakseptabelt at religiøse organisasjoner i Norge inviterer personer som til de grader undergraver norske verdier, sa Listhaug.
LES OGSÅ: Vurderer oppholdsregler for «hatpredikanter»
Straffeloven
«Trosminister» Helleland var i Stortinget en del mykere i sin vurdering av hatytringer fra predikanter:
– Tros- og livssynssamfunn er ikke på noen måte fritatt fra å innrette seg etter norsk lov. Alle som offentlig oppfordrer noen til å iverksette en straffbar handling, vold eller drap, kan straffes etter straffeloven.
Trossamfunn der retten krenkes, kan nektes tilskudd av Fylkesmannen. Fylkesmannen kan også frata en person retten til å være forstander.