Det er bare to uker siden lederne for de to nabolandene undertegnet en historisk og uventet fredsavtale, og de har raskt tatt flere skritt for tilnærming og forsoning:
Sist uke kunne passasjerer juble for første ordinære flygning på to tiår mellom landenes hovedsteder, og i helgen utnevnte Eritrea en ambassadør til sitt langt større naboland, den første siden krigen mellom de to landene startet for 20 år siden.
Vil bygge bro
Ordbruken fra de to landenes statsledere har vært påfallende positiv og entusiastisk siden fredsgjennombruddet for to uker siden.
– Vi skal bryte ned muren mellom våre to land, og med kjærlighet skal vi bygge en ny bro mellom oss, lovet Etiopias reformvennlige nye statsminister, Abiy Ahmed, da han besøkte Eritreas president Isaias Afwerki i landets hovedstad Asmara.
LES MER: Ung leder tenner håp
Ahmed er med sine 41 år kontinentets yngste statsminister, og har bare sittet i jobben siden april. Han leder Afrikas nest mest folkerike land, med over 100 millioner innbyggere, og kan bli en nøkkelfigur for utviklingen i regionen i lang tid framover.
Selvstendig i 1993
Det er bare 25 år siden Eritrea, som har rundt fem millioner innbyggere, etter lang tids kamp oppnådde selvstendighet fra Etiopia.
Den lille kyststaten var tidligere italiensk koloni, men ble i 1952 en del av Etiopia under keiser Haile Selassies langvarige styre. Etter en 30 år lang frigjøringskamp ble landet uavhengig i 1993, men er siden blitt et diktatorstyrt og undertrykkende regime som sammenlignes med Nord-Korea.
Eritreas leder i hele denne perioden har vært den tidligere frigjøringslederen Isaias Afwerki, som nå plutselig framstår som en fredens og forsoningens mann.
LES MER: Frigjøringshelt ble paria
Blodig grensekrig
Det var under Afwerkis lederskap det utviklet seg en blodig grensekrig mellom Eritrea og Etiopia i 1998. Den varte i to og et halvt år og koste anslagsvis 80.000 mennesker livet, og siden har landene aldri blitt enige om grensedragningen. Før nå.
Den internasjonalt utstøtte Afwerki er på sett og vis den største seierherren i det som har skjedd, ettersom Etiopia uten forbeholdt lover at Eritrea får hånd om de omstridte områdene, slik Eritrea allerede i 2002 fikk støtte for fra en internasjonal grensekommisjon.
Blant verdens fattigste
Folketallet i Etiopia er 20 ganger større enn Eritreas, men begge landene er svært fattige og trenger betydelig vekst for å løse sine mange utfordringer.
På FNs indeks over menneskelig utvikling (HDI) ligger Etiopia og Eritrea helt i bunnsjiktet på henholdsvis plass nummer 174 og 179. Dette er en indeks Norge topper, og hver nordmann har rundt 45 ganger mer å rutte med enn innbyggerne i disse landene.
Kystløse Etiopia sikrer seg gjennom fredsavtalen økt adgang til havner i kyststaten Eritrea, og for begge land vil det være en stor forsoningsgevinst bare å kunne handle normalt med hverandre.
Militærutgifter tapper ressurser
Også militært kan landene spare mye. Ikke minst Eritrea har brukt en ekstremt høy andel av sine økonomiske og menneskelige ressurser på å opprettholde sikkerhet på grensen, men også på kontroll med egne innbyggere.
Det eritreiske lederskapet har brukt striden med Etiopia for å forsvare sin sterkt kritisert praksis med en langvarig verneplikt for alle mellom 18 og 40 år. Tjenesten skal i teorien vare i 18 måneder, men kan i praksis vare i flere tiår.
Dette har bidratt sterkt til et rekordhøyt antall eritreiske flyktninger de siste årene, der mange har søkt og fått opphold i særlig Europa, USA og Israel.
Håp om liberalisering
I Eritrea skaper forsoningen forventninger om en viss liberalisering og et mindre restriktivt styresett, og som alltid er risikoen da stor for at brutte forhåpninger kan skape ny uro og tilbakeslag.
I Etiopia har statsminister Abiy Ahmed vist en voldsom reformiver og handlekraft siden han overtok i april. Han er en troende kristen, og første statsminister fra landets klart største folkegruppe, oromo, siden dagens styre tok makten i 1991.
Siden da har regimet vært dominert av folkegruppen tigray, som bare utgjør seks prosent av befolkningen. Det var tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) som på 1970- og 80-tallet nedkjempet det militære, marxistiske Derg-regimet som i 1974 styrtet keiser Haile Selassie.
Ahmed sprer makten
Den etiopiske statsminister Abiy Ahmed har allerede etter tre-fire måneder i jobben startet prosessen med å spre makten og minske tigreanernes dominans, men vil møte motbør fra en elite som risikerer å tape store privilegier.
Det gjelder også blant Etiopias militære, som er fullstendig dominert av tigreanere på høyere offisersnivå og i eliteavdelinger. Ahmed står foran en krevende balansegang der han trenger raske resultater og støtte også fra sentrale tigray-miljøer.
Eritreas president Isaias Afwerki er selv etnisk tigray, men har for lengst utpekt sine gamle og nære kampfeller i TPLF som erkefienden, og har dermed like stor interesse som nabolandets statsminister i å dempe TPLFs dominerende posisjon i Etiopias regjeringsparti EPRDF. Det er en sårbar allianse som de to statsledernes motstandere i begge land kan forsøke å utnytte.
