Kan bli sjef for norske menigheter

I slutten av november fikk erkebiskop Jean i Paris beskjed om at synoden i Konstantinopel har besluttet å legge ned hele erkebispedømmet i Paris. Men erkebiskop Jean nekter etter alt å dømme å godta Konstantinopels beslutning om nedlegging.

– Det betyr at de menighetene i Norge som tilhører erkebispedømmet må velge om de må følge erkebiskop Jean, eller om de vil følge Konstantinopels beslutning, sier Stig Frøyshov, som er professor i kirkehistorie ved Det teologiske fakultet, og medlem av Den ortodokse kirke.

Dobbel ledelse

Erkebispesetet i Paris har vært sentrum for den russisk-ortodokse kirke i Vest-Europa, som ble stiftet av emigranter som hadde flyktet etter den russiske revolusjon i 1917. Siden de russiske emigrantene ikke ønsket å ha noe med Sovjetunionen å gjøre, søkte emigrantmenigheten i Paris seg etter hvert til patriarken i Konstantinopel, som tradisjonelt har tilhørt den greske tradisjonen. Menigheter som ligger under Paris-setet har altså tilhørt den russisk-ortodokse liturgiske tradisjonen, men hatt kirketilhørighet i den gresk-ortodokse.

Men nå, hundre år etter den russiske revolusjon, er framtiden på ny uviss for den vesteuropeiske grenen av den russisk-ortodokse emigrasjonen.

– Mange mener årsaken er at Konstantinopel ikke ønsker å ha to biskoper med samme myndighetsområde, eller jurisdiksjon, lenger. Det finnes allerede en gresk-ortodoks biskop i området erkebiskopen i Paris har hatt mandat over. Å ha to jurisdiksjoner på samme sted, strider egentlig mot Den ortodokse kirkes lære, sier Stig Frøyshov.

LES MER: 'Putins kirkelige våpen er svekket'.

Skaper spekulasjon

Mange ortodokse spekulerer imidlertid i patriarkatet i Konstantinopels motiver, forteller Frøyshov.

– Noen leser Konstantinopels overraskende beslutning som et ledd i den pågående konflikten mellom Konstantinopel og Moskva, sier han.

Rivaliseringen mellom Konstantinopel, senteret for det økumeniske ortodokse fellesskapet, og Moskva, som er sentrum for den tallrike russisk-ortodokse kirke, har pågått i århundrer. Situasjonen tilspisset seg imidlertid etter at patriarken i Konstantinopel anerkjente den ukrainske utbryterkirken, og dermed ga sin støtte til Ukraina i Krim-konflikten. Anerkjennelsen førte til at Moskva-patriarkatet brøt med menigheter tilhørende Konstantinopel.

Splittelsen har skapt store rystelser i den ortodokse verden. Nå tror Frøyshov at Konstantinopel kanskje prøver å bøte på forholdet til den russisk-ortodokse kirke.

– Det kan virke som om Konstantinopel prøver å strekke ut en hånd til Moskva. Kanskje de prøver å blidgjøre dem med denne gesten, sier han.

LES MER: Ortodoks maktkamp eskalerer.

Russiske røtter

Offisielt har Konstantinopel bedt de vesteuropeiske menighetene, som til sammen teller omtrent 100.000 medlemmer, om å slutte seg til den lokale greske biskop som har myndighet i dette området, og som er tilknyttet Konstantinopel.

– Langt fra alle ønsker å tilhøre en gresk biskop. Dette er i stor grad menigheter som er dypt plantet i den russiske tradisjonen. Mange av dem vil nok heller vende seg mot den russisk-ortodokse kirke i Russland, og dermed bryte båndene med Konstantinopel, tror Frøyshov.

Et annet alternativ kan være å slutte seg til den andre russiske emigrant-kirken ROCOR, forteller han.

Hundre år etter bruddet er det altså en mulighet at de russiske emigrantmenighetene vender tilbake til moderkirken.

– Jeg tror Moskva fremstår som det beste alternativet for mange menigheter per i dag, til tross for visse kulturelle forskjeller og skepsis mot forbindelsen mellom kirke og stat i Russland, sier Frøyshov.

– Hvordan reagerer ortodokse i Norge på Konstantinopels beslutning?

– Menigheten jeg går i, Hellige St. Hallvard i Oslo, har hatt lite kontakt med det russiske emigrasjonsmiljøet. Det vil nok ikke være avgjørende for disse å bli værende i erkebispedømmet, sier Frøyshov.

LES MER: Erkebiskopen fikk ikke møte fader Johannes.

Står i tradisjon

Da er situasjonen en annen for Hellige Nikolai menighet. Den ble grunnlagt av russiske emigranter som kom til Norge etter den russiske revolusjon, og har dype røtter i den russisk-ortodokse tradisjonen.

Hellige Nikolai menighet er imidlertid i en særskilt situasjon, siden den tidligere i år brøt med erkebispesetet i Paris. Menigheten har derfor vært på leting etter en ny kirketilhørighet.

Filosofiprofessor Torstein Tollefsen, som sitter i menighetsrådet i Hellige Nikolai, tror nedleggelsen av erkebispesetet i Paris sannsynligvis er tjenlig for menigheten.

Vil ha makt

Han mener Konstantinopel har lagt ned erkebispesetet i Paris for å få mer kontroll over de vesteuropeiske menighetene som står i en russisk tradisjon.

– Det virker som om patriark Bartholomeus ønsker å akkumulere stadig mer makt. Konstantinopel har blitt et lite pavedømme, sier Tollefsen.

Også han peker på at mange menigheter i Vest-Europa vil ha vanskeligheter med å underlegge seg en gresk biskop.

Resultatet kan bli at hele erkebispedømmet står uten kirketilknytning, og dermed vil være ukanonisk, altså i strid med den ortodokse tradisjonen.

– Det er ganske paradoksalt, når man tenker på at nettopp erkebiskopen i Paris har kritisert Hellige Nikolai for å være ukanonisk, mener Tollefsen.