Nyheter

Kalottaksjon for tyske jøder

Tyskere med ulike livssyn tok på seg det religiøse hodeplagget kippa i solidaritet med tyske jøder som angripes.

– Ikke gå med kippa offentlig. Det er for farlig.

Oppfordringen kommer fra Yosef Schuster, leder for Tyske jøders sentralråd.

Andre jøder er ikke enige:

– Å ikke bære kalotten er å oppfylle europeiske antisemitters visjoner, sier Menachem Margolin, leder for European Jewish Association (EJA).

Solidaritet

I går tok tyskere til gatene for at jøder skal gå trygt på gata. I hovedstaden hadde solidaritetsaksjonen overskriften «Berlin bærer kalott». Folk med ulik tro og livssyn, inkludert muslimer, satte kippaen på hodet.

Reaksjonen kommer etter at to unge menn med det jødiske hodeplagget kippa tirsdag forrige uke ble angrepet i den trendy bydelen Prenzlauer Berg i Berlin.

Den ene, Adam Armoush filmet angrepet. Angriperen slo ham med belte mens han ropte «Yehudi» («jøde»), ifølge nyhetsbyrået AP.

Armous er imidlertid ikke jøde, men israelsk araber. Han tok på seg kalotten for å motbevise en venns påstand om at det er for farlig å bære et slikt religiøst plagg offentlig i Tyskland.

Vennen fikk dessverre rett.

To dager etterpå meldte angriperen, en 19 år gammel syrisk asylsøker seg for politiet.

LES OGSÅ:

Tok på seg kippa i Oslo

Norske jøder: Utvikling i feil retning

Advarer mot antisemittisme-hysteri i Storbritannia

Antisemittisme

Episoden har vakt sterke følelser i Tyskland. De kommer i en tid der mange mener at antisemittismen øker i landet.

Statsminister Angela Merkel kalte angrepet for «en fryktelig hendelse» og lovet at myndighetene skulle reagere «med full kraft» og ta fatt i den økende antisemittismen.

Utenriksminister Heiko Mass tvitret at «jøder skal aldri igjen kjenne seg truet her. Det er vår oppgave å beskytte jødiske liv her». Meldingen refererer til at seks millioner jøder ble drept i nazityskland under andre verdenskrig.

Oppsagt

Det blir rapportert om flere og flere episoder som blir tolket som antijødiske. Studenter forteller at de i løpet av de siste månedene har blir trakassert fordi de er jøder.

Gruppen av tyske bistandsorganisasjoner kalt GIZ har reagert mot flere ansatte som har lagt ut antisemittisk materiale på sosiale medier. En er oppsagt, en annen har fått skriftlig advarsel og en tredje har fått en reprimande.

– Stor synd

Også tyske muslimer har tatt avstand fra jødehetsen.

– Antisemittisme, rasisme og hat er en stor synd i islam. Derfor vil vi aldri tolerere det, sier Aiman Mazyek til avisen Rheinische Post.

Han er leder for Muslimenes sentralråd (ZMD) i Tyskland.

Angela Merkel har pekt på at «flyktninger og andre mennesker av arabisk opphav bringer med seg en annen form for antisemittisme» til Tyskland. Uttalelsen ble gitt til en israelsk TV-kanal sist helg.

Mazyek mener at kriminalstatistikken ikke gir Merkel rett i påstanden.

– Vi ser likevel svært alvorlig på at det blant enkelte flyktninger fins antisemittisme, sier han.

LES OGSÅ:

Slik svarer rap-gruppe på jødehets

Ikke jøders ansvar å bekjempe antisemittisme

Auschwitz-besøk

Jødehets ble også uttrykt da det før jul var demonstrasjoner mot den amerikanske presidentens avgjørelse om å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad og flytte USAs ambassade dit. Da et israelsk flagg ble brent ved Brandenburger Tor i Berlin, ble det også ropt anti-jødiske slagord.

Etter dette har anti-jødiske holdninger blant muslimske flyktninger blitt et hett tema. Politikere har blant annet foreslått at alle som er nye i Tyskland obligatorisk skal besøke konsentrasjonsleiren Auschwitz. Alle som tar integreringskurs må gjennom prøver i tysk historie, er et annet forslag.

Utvises

I januar vedtok den tyske nasjonalforsamlingen at flyktninger og asylsøkere som uttrykker antisemittiske holdninger blir utvist fra landet.

Stephan Harbath, som er folkevalgt for kristendemokratene sto bak forslaget. Han understreker at tiltaket først og fremst er rettet mot migranter fra Midtøsten og Afrika.

Les mer om mer disse temaene:

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter