Kaller klimadom ‘feig’

– Dette er en ansvarsfraskrivelse. Tingretten er for feig og vrir seg unna Grunnlovens overordnede tanke, sier Truls Gulowsen, som er generalsekretær i Greenpeace, en av saksøkerne i den såkalte klimarettssaken mot staten.

Grunnloven

Greenpeace og Natur og Ungdom gikk til retten i november med Besteforeldrenes klimaaksjon som støttespillere. De ville få tildelingen av letelisenser i 40 blokker i Barentshavet kjent ugyldig og mente at dette strider mot Norges klimaforpliktelser i Grunnloven.

Torsdag falt dommen.

Tap

Det avgjørende for at retten ikke gir organisasjonene medhold er at miljøskadene av oljeutvinningen, altså forbrenningen, skjer i utlandet. Derfor kan ikke paragrafen brukes mot den norske stat.

Dommen er et nederlag, innrømmer Gina Gylver, som leder Oslo Natur og Ungdom.

– Klimautslipp er et internasjonalt problem. Når Norge er verdens sjuende oljeeksportør, oppleves dommen dobbeltmoralsk og feil, sier hun.

Seier

Likevel mener begge at dommen er en delseier: Retten gir medhold i at paragraf 112 i Grunnloven, den såkalte miljøparagrafen, er en såkalt rettighetsbestemmelse. Det betyr at den faktisk setter grenser for hvilke miljøskader politikerne kan vedta.

– Det er et lyspunkt i dommen, sier Gina Gylver.

I morgen skal hun møte 350 andre miljøaktivister på Natur og Ungdoms landsmøte. Da skal de blant annet diskutere hva de gjøre videre.

– Det ender ikke her. Vi fortsetter kampen, sier Gylver.

Hverken hun eller Gulowsen kan si om dommen blir anket.

Høy regning

Rettssaken koster miljøorganisasjonene dyrt. På toppen av to millioner i egne saksomkostninger, må de betale statens omkostninger på knappe 600.000.

– Var det verdt å ta saken til retten?

– Absolutt. Det var avgjørende viktig å teste miljøparagrafen. Den er åpenbart fylt med mer innhold nå enn før. Samtidig har vi avslørt store feil i oljeforvaltningen, sier Truls Gulowsen.

Feilberegning

Oljeutvinning i Barentshavet kan være ulønnsomt, hevdet forskerne Knut Einar Rosendahl ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Mads Greaker ved SSB. De avslørte første at Oljedirektoratet feilberegnet framtidige inntekter med over 100 milliarder. Feilen viste seg etter hvert å være enda større siden inntektene var omregnet i framtidig kroneverdi.

«Udemokratisk»

Regningen for rettssaken blir likevel en «tøff bøyg», mener Gulowsen. Dessuten sender dommen et «udemokratisk signal»:

– Det er allerede miljøsaker ved norske domstoler. Ved å ilegge oss organisasjoner saksomkostninger, kan det oppfattes som knebling.

– Oppfatter du det som knebling?

– Ja.

– Legges dommen merke til internasjonalt?

– I høyeste grad. Den illustrerer en viktig svakhet at man ikke er tydelig på de internasjonale konsekvensene av oljeutvinningen, sier Truls Gulowsen.

Amerikanisering

Oslo tingrett legger vekt på at Stortinget har gjort lovlige vedtak om oljeletingen. Den sier også at «risikoen både for (tradisjonell) miljøskade og klimaforverring som følge av Vedtaket er begrenset, og avhjelpende tiltak er tilstrekkelige».

Før rettsaken mente regjeringsadvokat Fredrik Sejersted at søksmålet er en ren amerikanisering av domstolen og et forsøk på å flytte makt fra Stortinget til rettsapparatet.

Dette er Norges første rettssak i sitt slag. I verden over har det vært nærmere 900 slike saker til nå, ifølge NTB.

LES OGSÅ:

• Miljøkampen trenger mindre idealisme og mer kald disiplin

• Hyrder i klimakrisens tid

• Klimaengasjement en del av troen

• Slik ble klimakampen sentral i kirken