To brannbomber ble mandag kastet mot kapellet ved det gamle, jødiske gravstedet i Malmö på mandag. Det er den foreløpig siste i rekken av flere hendelser de siste dagene. I Göteborg ble det kastet brannbomber mot synagogen lørdag. I Amsterdam knuste en mann vinduene på en jødisk butikk mens han veivet med et palestinsk flagg.
Etter at Donald Trump kunngjorde at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, har det vært opptøyer og sammenstøt flere steder på det okkuperte Vestbredden og på Gazastripen, men også mot jødiske mål i Europa.
Klassisk
– At jøder over hele verden, som ikke bor i Israel, kobles til israelsk politikk, er en klassisk form for antisemittisme, sier professor Christhard Hoffmann ved Universitet i Bergen og seniorforsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).
– Det henger sammen med en gruppetenkning i et antisemittisk verdensbilde: At alle jøder mener det samme, og står for det samme. Og det stemmer jo ikke, sier Hoffmann.
Han legger til:
– Denne gangen har faktisk Israel ikke gjort så mye, det er Donald Trump som har skrevet et brev. Men igjen blir det forstått som at jøder i verden styrer dette, og dermed blir jødene legitime mål for trusler og angrep, sier han.
Undersøkelse
Hoffmann har ledet arbeidet med HL-senterets ferske undersøkelse, som viser at den israelsk-palestinske konflikten påvirker våre holdninger til jøder i Norge. Forskerne fant blant annet ut at 12 prosent i befolkningen generelt, og 20 prosent i det muslimske utvalget, støttet en påstand om at «Når en tenker på hvordan Israel behandler palestinerne, kan trakassering og vold rettet mot jøder forsvares.»
Dagen før brannbombene i Malmö ble det ropt drapstrusler mot jøder under en demonstrasjon i byen.
– Vi har utlyst intifada fra Malmö. Vi vil ha vår frihet tilbake og vi skal skyte jødene, ropte demonstrantene, ifølge NTB.
Være på vakt
– Det var akkurat den forbindelsen vi var mest bekymret for. Da må man være på vakt. Og vi var overrasket og sjokkert over at det faktisk er slik, sier Hoffmann. Han legger til at det heldigvis ikke er slik i Norge som i 2009, da demonstrasjoner mot krigen på Gaza hadde plakater med klare antisemittiske påstander.
– Den jødiske minoriteten er sårbar. Et angrep på dem, er et angrep på alle, egentlig.
Hans anbefaling er økt kunnskap, både i skoleverket og i mediene.
– Man bør legge vekt på forskjeller mellom jødene i verden. Blir bildet for unyansert, vil ikke holdningene endres. Dette gjelder i høyeste grad for muslimer også, hvor de ulike retningene innen islam ikke er så godt kjent, for eksempel, sier han.
KOMMENTAR: Forstår Trump hvor betent Jerusalem-spørsmålet er?
Sverige
Sveriges statsminister Stefan Löfven og andre svenske politikere har reagert sterkt på brannangrep og trusler. I går gjentok han at det svenske samfunnet har et problem med antisemittisme:
– Vi må se det tydelig. I Malmö ser vi det, og i Göteborg. Da er det opp til oss også å motvirke og forebygge dette.
Professor Morten Levin ved NTNU mener at Norge og Sverige står relativt likt når det gjelder antisemittiske holdninger.
– Det som skjer nå, er ikke noe nytt, og er knyttet opp mot politiske begivenheter, sier Levin. Donald Trumps beslutning om å flytte ambassaden til Jerusalem er en del av et politisk spill som skaper usikkerhet, mener Levin.
– Nå er Midtøsten-spillet åpent, og vi vet ikke hvem som har makt eller ikke i dette spillet, sier han.
Levin henviser til internasjonale undersøkelser om antisemittisme som viser at det er to grupperinger som i hovedsak blir satt i samme bås, og behandlet som om alle mener det samme: Jøder og muslimer.
– Det er utrolig viktig å ha en beredskap om hatkriminalitet overfor alle grupper, sier professor Christhard Hoffmann. Han mener det er bra og viktig at sivilsamfunnet sier så tydelig i fra om at antisemittisme er uakseptabelt.