– Jeg trodde vi skulle vinne i tingretten, men mye av det jeg sa ble misforstått, sier afghaneren som kaller seg selv Josef.
Tirsdag og onsdag denne uken vitnet han i Borgarting lagmannsrett i håp om å bli trodd på at han er en ekte kristen konvertitt.
Flere avslag.
– Vi mener at det ikke har blitt lagt nok vekt på det nivået av kristen aktivitet som han har vist. I to år har han levd i et kristent kollektiv sammen med andre personer 24 timer i døgnet. Det er mer enn å gå på en skole eller ta et kurs, sier støttespiller Dag Noreid, pastor i Sandnes baptistmenighet.
Josef kom til Norge fra Afghanistan i 2009. I september 2010 kom det første asylavslaget fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Vedtaket ble påklaget til Utlendingsnemnda (UNE). Klagen ble avvist i 2012. De mener «det er flere momenter som svekker troverdigheten til saksøkers forklaring».
I en ny omgjøringsbegjæring i 2013 ble det vist til at afghaneren har konvertert til kristendommen. Uttalelser fra både leder i misjonsorganisasjonen Ungdom i Oppdrag og pastor i baptistmenigheten ble lagt ved.
LES OGSÅ: Biskopene ber om konvertitt-møte med Solberg
Det hjalp lite at Josef var blitt døpt. UNE finner det ikke sannsynlig at han faktisk har konvertert til kristendommen, og nemnda mener han er en såkalt bekvemmelighetskonvertitt. Det samme mente Oslo tingrett, selv om retten anerkjente at han har vært en «svært aktiv deltaker i det kristne miljøet i Sandnes baptistmenighet og misjonsorganisasjonen Ungdom i Oppdrag i Rogaland».
Etter en «samlet vurdering er retten likevel kommet til at det ikke er noenlunde sannsynlig at saksøker har en reell kristen overbevisning», heter det i dommen fra juni i fjor.
– Det er lettere å forklare meg nå når jeg vet litt mer om hvordan det fungerer. Jeg visste lite om hvordan de ville stille spørsmål i tingretten, sier Josef etter behandlingen i lagmannsretten.
Afghaneren, som har valgt å stå frem med navn og bilde, legger til grunn at han har:
• Gjennomført en disippeltreningsskole over elleve uker i 2013.
• Drevet utadrettet evangelisering.
• Deltatt på et grunnkurs i bibelstudier.
• Vært veileder for nye, afghanske studenter på bibelskolen.
• Bodd på internat med andre kristne, studenter i to år.
• Vært medarbeider på bibelskolen.
LES OGSÅ: Reza-dom provoserer Hareide
Del av staben.
– Han er en betrodd del av staben på bibelskolen og lærer opp andre afghanske studenter nå. Josef evangeliserer også på eget initiativ. Den massive endringen som har skjedd i livet hans og overgivelsen han viser bør være nok til å overbevise om at konverteringen er reell, sier Dag Nordeid.
UNE på sin side mener han har tilpasset forklaringen sin etter hvert som han har fått avslag.
– I tillegg mener de at han har alt å vinne på å være i dette miljøet. Han har mat på bordet og tak over hodet.
– Det høres jo ut som om UNE har et poeng?
– Vi mener at han har en overgivelse de færreste kristne har. Han har aldri spurt om penger eller hjelp. I to år har han levd i et kristent kollektiv sammen med andre personer 24 timer i døgnet. Hadde han vært en bekvemmelighetskonvertitt ville noen ha luktet lunta, sier pastor Nordeid.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Godt integrert.
Geir S. Toskedal, stortingsrepresentant for KrF, sier han ikke kan kommentere denne saken spesielt, men at han mener utlendingsmyndighetene og rettsapparatet må ta hensyn til mer enn bare den intellektuelle siden av trosdimensjonen.
– I konvertittspørsmål er det ikke alltid snakk om en spesiell dag eller en dato, men en prosess. I denne saken høres det ut som at vedkommende er godt integrert i menigheten og det kristne miljøet.
I februar vant iranske David Kamalirad over UNE i Borgarting lagmannsrett, ifølge Dagen. Etter mer enn seks år i Norge ble han trodd som kristen av en enstemmig lagmannsrett. Seieren kom etter tre avslag i Utlendingsnemnda (UNE) og tap i tingretten.
LES OGSÅ: Stavanger-biskop rystet over Reza-dom
Uavklart rettspraksis.
– Jeg har ikke inntrykk av at rettspraksis er så entydig når det gjelder vektleggingen av generell troverdighet, sier advokat Cecilie Schjatvet.
På oppdrag fra Utlendingsdirektoratet og Justisdepartementet leverte hun nylig en rapport om utlendingsmyndighetenes behandling av asylsøkere som påberoper seg kristen tro. Der påpeker Schjatvet at det ofte stilles feil spørsmål og at det er for lite teologisk ekspertise i norske utlendingsmyndigheters behandling av konvertitter.
– Strengt logisk burde ikke generell troverdighet ha noe å si. Er du konvertitt, så er du konvertitt. Det burde være uavhengig av om en person tidligere har gjort noe litt løgnaktig eller svært løgnaktig.
I Norge er det imidlertid en fri bevisvurdering som betyr at alle momenter kan trekkes inn i saken.
– Men spørsmålet er i hvilken grad dette skal vektlegges i konvertittsaker. Her er rettspraksis ikke helt avklart, sier Schjatvet.
Dom i Josef-saken faller i løpet av en måneds tid.
LES OGSÅ: Biskop forventer endring i asylpolitikken etter kritisk rapport
LES ALLE SAKENE OM RETTSAKEN MED AFGHANSKE REZA HER