– Jo mer jeg leser om kirkevalget, jo mer forvirret blir jeg

– Jeg er innom bare for å levere min «homostemme», jeg. Når jeg først står i denne kirken er det viktig å levere riktig ark, sier Berit Domnes.

Hun har nettopp avgitt sin stemme ved Kirkevalget på Tøyen barneskole. Domnes leverte inn en ren liste til Oslo bispedømmeråd, uten noen kumuleringer eller tilleggsstemmer, forteller hun. Og hun lot være å stemme ved menighetsrådsvalget.

– Det var litt vanskelig, for jeg vet veldig lite om kirkepolitikk. Jeg kunne nok satt meg mer inn i det, men jeg har liksom ikke prøvd å forstå det heller, sier Domnes.

LES MER: Vårt Land mener: Kirkevalget er et svært viktig valg for alle som tilhører Den norske kirke

Kirkevalg

I en korridor på Tøyen barneskole øst i Oslo henger to plakater. På den ene står det Valg, på den andre står det Kirkevalget.

De som har fått med seg at statskirkeordningen faktisk er avviklet, stusser kanskje litt over dette. For alle som skal inn i gymsalen for å stemme i det politiske valget må nemlig gå forbi Den norske kirkes kirkevalglokale.

Det er mange som går feil.

– Nei, dette er ikke kommunevalget, dette er kirkevalget. Ja, Den norske kirke. Kirken, ja, sier Christina Espey-Sundt, som er én av tre valgfunksjonærer på Tøyen skole.

Det har likevel vært en god del velgere som faktisk kommer for å stemme i kirkevalget, forteller Erika Espey-Sundt, som er valgfunksjonær og ansatt i Vålerenga menighet. Hun sier at relativt få har forhåndsstemt ved kirkekontorene og ved gudstjenester. Til gjengjeld var det stor pågang ved stemmelokalene søndag 8. september.

Varierende kunnskapsnivå

Men velgernes kunnskapsnivå om kirkevalget er det så som så med, forteller Erika Espey-Sundt.

– Folk vet ikke hvordan man stemmer. Mange vet ikke hvor mange lister det er, og lurer på hva de ulike listene står for, sier hun.

Derfor begynner Erika Espey-Sundt gjerne med å forklare velgerne at kirkevalget egentlig er to forskjellige valg: valg til menighetsråd og valg til bispedømmeråd. Så forklarer hun at det er mulig å stemme på to ulike lister i Oslo bispedømme: Åpen folkekirke og Nominasjonskomiteens liste.

– Da er det mange som spør om det ikke også er en tredje liste. Når jeg så sier at Bønnelista ikke stiller i Oslo, blir mange litt forvirret, sier hun.

Kun praktisk info

Valgfunksjonærer har kun lov til å gi praktisk info, og skal på ingen måte legge føringer for hva en velger skal stemme.

– Jeg vet ikke helt hvor grensen går for hva jeg kan si og ikke, så jeg pleier å henvise til instruksen som ligger i stemmeavlukket, sier Christina Espey-Sundt.

Erika Espey-Sundt sier at noen velgere blir irriterte på at valgfunksjonærene ikke kan forklare dem mer.

– 'Hva er poenget med dere når dere ikke kan si noe som helst', er det noen som sier, sier hun.

Forvirrende

Også valgfunksjonærene synes reglene ved kirkevalget kan være forvirrende.

– Dette er første gang jeg stemmer ved kirkevalget selv, og jo mer jeg leser, jo mer forvirret blir jeg, sier Erika Espey-Sundt.

Erika Espey-Sundt sier de har fått god orientering om hvordan de skal oppbevare og håndtere stemmene.

– Vi låser alt i urnene. Og så er vi alltid tre personer i lokalet. Hvis én av oss går ut, er det ikke mulig å stemme. Og når vi åpner urnene, skriver vi under alle tre, sier hun.

Uregelmessigheter

Det er foreløpig kun Nidaros bispedømme fått meldinger om uregelmessigheter ved årets valg. Ifølge Knut Kittelsaa, seniorrådgiver for kirkevalg i Nidaros bispedømme, har det kommet enkelte henvendelser om funksjonærer som har vært usikre i hvordan de skal utføre sine oppgaver.

– I ett tilfelle har det simpelthen vært for dårlig opplæring av valgfunksjonærene, sier han.

– Bør man sikre at funksjonærene gis grundigere opplæring ved neste valg?

– Det er mye å sette seg inn i for funksjonærene i valglokalet. Om vi har gjort arbeidet godt nok vil vise seg når vi får en samlet oversikt etter valget, sier han.

Funksjonærene har blant annet blitt lært opp i hvordan de skal innrede valglokalet korrekt.

– Det har vi jobbet med å få på plass. Vi har 123 sogn og mange stemmesteder er det ni til tolv funksjonærer i hvert stemmelokale. Det er ganske mange som skal ha den kunnskapen. Om én eller tre henger etter er det selvfølgelig dumt, sier han.

Mye forhåndsstemming

Omtrent én kilometer vest for Tøyen skole, i Oslo domkirke, foregår avstemmingen til kirkevalget i mer sakrale former. Her har man plassert valgurnen i et kapell, som ligger på siden av selve kirkerommet.

Her sitter administrasjonssekretær Sindre Hugo Bjerkestrand, daglig leder i domkirken Olav Fraser Lende og valgmedarbeider Jannike Tangvald og tar imot stemmer.

– Men selve valgdagen har til nå vært relativt rolig. Det var mer trøkk under forhåndsstemmingen, forteller Fraser Lende.

I Domkirken har det nemlig vært mulig å forhåndsstemme til bispedømmerådsvalg over hele landet. Det har mange studenter benyttet seg av, forteller valgfunksjonærene.

Vårt Land presiserer: I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at valgmedarbeiderne på Tøyen «ikke har fått mye info om hvordan de skal håndtere og oppbevare stemmene». Valgmedarbeiderne opplyser imidlertid om at de har fått tydelige instrukser fra Oslo bispedømme om hvordan dette håndteres. I den opprinnelige saken var et sitat fra Erika Espey-Sundt tillagt Petter Hansen Roti. Det er nå rettet opp i. 

---

Kirkevalg

• Kirkevalget arrangeres hvert fjerde år, og i høst er det igjen kirkevalg.
• Alle medlemmer i Den norske kirke som er over 15 kan delta i valget, og forhåndsstemme kan avgis fra 10. august.
• Valgdagene lokalt er samtidig med kommunevalget, altså 8. og 9. september.

---