De kalles «Belenes». Det ­spanske navnet for julekrybbe er det samme som spanjolenes navn på byen Betlehem. Det har sin forklaring.

Frans av Assissi får æren av å ha startet i 1223 med det som vi på norsk kaller julekrybbe. Men spanjolene har gjort den gamle, katolske tradisjonen til kunst.

En hel by

Ofte er det ­atskillig mer folksomt i spanske ­belenes enn i de tradisjonelle jule­krybbene med de faste figurene som kreves for å oppfylle rollelista i juleevangeliet. Julescenen, som ofte begrenses til en stall, er i belenes gjerne en hel landsby med gater, hus – og innbyggere.

De fleste belenes er i miniatyr­størrelse, men de kan også være i full størrelse og fylle en hel ­etasje i et hus.

Konkurranse

Tablåene blir stilt ut i forretningers vinduer og på egne belenes-utstillinger. Gjennom årene har også forretningene hatt konkurranse om hvem som har hatt den fineste krybben i utstillingsvinduet.

Går du en rute gjennom byen Malaga i desember eller januar, kan du se 70 julekrybber. Slik er det i flere av de store byene.

Snø i gatene

De store ­utstillingene er populære og ­skaper stort engasjement når byer konkurrerer om å ha de beste julekrybbene. Premien for byens beste julekrybbe kan være på 50.000 norske kroner.

Betlehem og stallen ligner ofte på en spansk landsby fra ­tidligere tider. Blir den lagt til Nord-­Spania er det derfor ikke uvanlig at det ligger snø i ­gatene. Kunstnerne legger ned mye ­arbeid i detaljene.

Driteren

En figur som er fast inventar i spanske jule­krybber er caganeren – «driteren». ­Figuren er særlig utbredt i Catalonia. Ikledd den catalanske toppluen, sitter han på huk og gjør sitt fornødne. Figurene kan ha ansiktet og påkledningen til en kjent person, og det sies at man ikke er rettelig kjendis før man framstilles som caganer.

Det er uklart hvordan figuren har havnet i katalanske julekrybber, men den skal visstnok bring god grøde. Caganeren er derfor et symbol på velstand.