- Jenters atferd avgjør familiens omdømme

I en kronikk i Aftenposten skriver nestelderen i Arbeiderpartiet at mange jenter med innvandrerbakgrunn er flinke på skole og jobb, men at de er fraværende på sosiale fellesarenaer.

– Er vi ikke kommet lenger i Norge i 2016, Hadia Tajik?

– Vi har kommet ganske langt i Norge i 2016, men mye gjenstår. I mange kulturer er jenters atferd et barometer for familienes omdømme. Dermed vokser­ en del jenter opp med større ­begrensninger på sin sosiale frihet enn gutter. Dette er også en politisk oppgave å ta opp og gjøre noe med.

LES OGSÅ: Dette sliter norske muslimer med

Glassveggene må knuses

– Begrepet glasstak er velkjent i likestillingsdebatten, men du snakker om glassvegger. Hva mener du med det?

– Glassvegger er når vi lever ved siden av hverandre, men ikke sammen. Da tenker jeg særlig på enkelte jenter med innvandrerbakgrunn som er flinke på skole og arbeid, men som ikke deltar på fellesarenaer utenfor dette, som idrett- eller organisasjonsliv, klasseturer eller sosiale samlinger på jobb.

– Hva går disse unge jentene glipp av?

– Viktig kunnskap. De bygger ikke opp evnen til sosiale forhandlinger. Det som skaper gode ledere, er gjerne erfaringer fra
å trene et idrettslag og å lede ­frivillige prosjekter. De lærer ­heller ikke å sette selvstendige­ sosiale og seksuelle grenser: ­Fordi far, mor eller søsken alltid setter grensene for dem, og grensen er totalavhold. De trener ikke opp evnen til å ta store beslutninger for sitt liv, for ved de store veivalgene som utdanning, karriere og ekteskap, legger familien velmenende, men sterke føringer.

LES OGSÅ: – Erna har latt Frp gå amok

– Alle jenter bør ta plass og ansvar

– Mange vil si at du selv har greid å knuse noen glasstak i karrieren din som politiker. Hva er ditt råd til unge jenter med innvandrerbakgrunn?

– Det samme som til andre jenter: Ta plass og ansvar.

– Hvordan kan vi endre kvinnesynet i innvandrermiljøer?

– Det er ikke mulig å snakke om «kvinnesynet i innvandrer­miljøer» som noe enhetlig, for det er det ikke, like lite som at alle nordmenn har det samme kvinne­synet. Foreldrene som jeg omtaler er nøkkelen til å øke jenters deltakelse og dermed også muligheter. Når man snakker med og ikke bare til, skapes endring. Det gir flere jenter større handlingsrom, og det er jeg opptatt av.